En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering.
I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester.
Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
21 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
4 måneder siden
Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger. Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader. KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
2 måneder siden
Oslo kommune opplever en alvorlig økonomisk situasjon med et underskudd på 976 millioner kroner i 2024 og en skattesvikt på nesten 3 milliarder. Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) varsler betydelige kutt i kommunens tjenester fremover. Skattesvikten skyldes delvis regjeringens skatteendringer i 2021. For å rette opp budsjettet, vil byrådet iverksette et effektiviseringsprogram som innebærer kutt i budsjettene de neste årene. Samtidig fastholder byrådet sitt løfte om å fjerne eiendomsskatten, selv om kommunens gjeld øker, spesielt på grunn av store investeringsprosjekter som Fornebubanen og ny vannforsyning.
2 måneder siden
Flere norske kommuner slår av gatelys, spesielt langs private veier, på grunn av økonomiske utfordringer. Innbyggere som Daniel Melberg i Sandefjord opplever dette som utrygt og problematisk. Kommunalsektorens organisasjon (KS) bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen for kommunene, selv om de ikke har en fullstendig oversikt over omfanget av gatelyskutt. Sandefjords ordfører forklarer at dette er en nødvendig prioritering, da kommunen ikke anser det som sitt ansvar å betale for belysning på private veier. Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene selv kjenner sine lokale forhold best, men påpeker at regjeringen har gitt ekstra økonomisk støtte.
7 dager siden
Ordførerne i Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing, støttet av regjeringen med et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å slette Moskenes kommunes gjeld. Moskenes sliter med over 100 millioner kroner i gjeld og står på Robek-listen over kommuner med dårlig økonomi. Vestvågøy er positive til sammenslåing, men understreker at økonomiske forhold må avklares først. Kommunal- og distriktsdepartementet ser på en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store styringsutfordringer for å unngå lignende situasjoner. Nå skal kommunestyrene i begge kommuner behandle spørsmålet om videre forhandlinger, og prosessen skal være åpen og grundig med bred involvering.
3 måneder siden
Norsk håndball opplever en økonomisk krise der flere klubber sliter med permitteringer og dårlig økonomi. Samtidig har Norges Håndballforbund (NHF) 161 ansatte, noe som skaper misnøye blant klubbledere. De savner mer støtte fra forbundet og stiller spørsmål ved pengebruken. Klubbledere opplever at utgiftene til forbundet øker, mens de selv kjemper for å overleve. Håndballpresidenten erkjenner utfordringene og er enig i at organiseringen av norsk håndball må sees på. Han understreker at forbundet er til for klubbene, men at det er behov for å bruke penger og tid på en forsvarlig måte. Klubbledere påpeker at det er vanskelig å drive klubb med sunn økonomi når man sliter med å holde hodet over vann.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Antallet kommuner på Robek-lista, som indikerer alvorlig økonomisk ubalanse, har nesten doblet seg det siste året, fra 12 til 23. Kommunenes interesseorganisasjon KS frykter en ytterligere dobling til rundt 50 kommuner neste år. Selv om antallet Robek-kommuner var høyere i 2005, med 137, hevder KS-direktøren at situasjonen er mer alvorlig nå på grunn av svakere driftsresultater. Kommunenes økonomiske buffere fra gode skatteinntekter har maskert den underliggende økonomiske krisen, men disse bufferne er nå i ferd med å tømmes. Flere eksperter bekrefter at mange kommuner opplever et svært dårlig netto driftsresultat i år.