Antallet kommuner på Robek-lista, som indikerer alvorlig økonomisk ubalanse, har nesten doblet seg det siste året, fra 12 til 23. Kommunenes interesseorganisasjon KS frykter en ytterligere dobling til rundt 50 kommuner neste år.
Selv om antallet Robek-kommuner var høyere i 2005, med 137, hevder KS-direktøren at situasjonen er mer alvorlig nå på grunn av svakere driftsresultater. Kommunenes økonomiske buffere fra gode skatteinntekter har maskert den underliggende økonomiske krisen, men disse bufferne er nå i ferd med å tømmes.
Flere eksperter bekrefter at mange kommuner opplever et svært dårlig netto driftsresultat i år.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan dyrtiden fører til økt pågang hos Nav og Namsfogden, også fra personer med etablerte liv og faste inntekter. Avdelingsdirektør ved Nav Sandnes, Ågot Elise Vatnedal, forklarer at økte utgifter overstiger inntektene for mange. Namsfogden i Rogaland har opplevd en dobling i antall søknader om gjeldsordning i januar, og på landsbasis har antallet økt med nesten 50 prosent. Susanne R. Roalkvam, seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes, understreker at situasjonen er alvorlig og rammer mange familier. Ifølge Nav er det spesielt personer i 40–50 årene som opplever størst økonomisk press.
4 måneder siden
Statsforvaltere over hele landet har varslet om en anstrengt ressurssituasjon, med «underfinansiering» og «svært urovekkende» som gjengangere. Dette kommer frem i en gjennomgang av årsrapportene for 2023 og intervjuer med flere statsforvaltere. Valgerd Svarstad Haugland gikk av som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus etter at det ble avdekket alvorlige avvik i behandlingen av klager på tvangsmedisinering. 114 pasienter har fått feilaktig henlagt sine klager. Statsforvalterne frykter at den pressede situasjonen går utover rettssikkerheten til befolkningen. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung understreker at manglende ressurser ikke er en unnskyldning for å ikke behandle saker.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
4 måneder siden
Norske håndballprofiler uttrykker bekymring over den økonomiske situasjonen i norsk klubbhåndball, til tross for landslagets suksess i EM. Flere klubber sliter med økonomien, og ti av 28 lag i Rema 1000-ligaen er i rød sone. Økte kostnader for reise og opphold er en hovedårsak. Spillerne frykter at dette kan føre til færre heltidsproffesjonelle i ligaen. Landslagssjef Thorir Hergeirsson og håndballpresident Kåre Geir Lio erkjenner alvoret i situasjonen. Forbundet jobber med tiltak for å hjelpe klubbene, men situasjonen er krevende. Samtidig er det ingen bekymring for det norske kvinnelandslaget som er i EM-semifinale.
4 måneder siden
Norske håndballprofiler og ledere slår alarm om den økonomiske situasjonen i norsk klubbhåndball. Flere klubber sliter med økte kostnader og er i fare for konkurs. En rapport viser at mange lag i Rema 1000-ligaen er i rød sone. Håndballprofiler frykter at dette kan føre til færre heltidsproffe og at spillere velger å fortsette karrieren i utlandet. Landslagssjef Thorir Hergeirsson og håndballpresident Kåre Geir Lio erkjenner alvoret og understreker behovet for endring. Håndballforbundet jobber med å støtte klubbene, men understreker at det er et felles ansvar å snu trenden. Samtidig er det norske kvinnelandslaget klare for semifinale i EM.
3 måneder siden
En alvorlig bemanningskrise ved akuttavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) truer den nasjonale krise- og katastrofeberedskapen. Ansatte har i flere år varslet om en uholdbar situasjon, men opplever at lite har blitt gjort. Avdelingen, som er førstelinje for 3,2 millioner nordmenn, mangler overleger og sliter med å rekruttere. Dette fører til stor belastning for de ansatte og frykt for at liv kan gå tapt. Tre departementer er varslet om krisen, men situasjonen vedvarer. Personskadeforbundet har også varslet om den alvorlige situasjonen. Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter å ha mottatt bekymringsmeldinger og følger utviklingen.
2 måneder siden
Oslo kommune opplever en alvorlig økonomisk situasjon med et underskudd på 976 millioner kroner i 2024 og en skattesvikt på nesten 3 milliarder. Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) varsler betydelige kutt i kommunens tjenester fremover. Skattesvikten skyldes delvis regjeringens skatteendringer i 2021. For å rette opp budsjettet, vil byrådet iverksette et effektiviseringsprogram som innebærer kutt i budsjettene de neste årene. Samtidig fastholder byrådet sitt løfte om å fjerne eiendomsskatten, selv om kommunens gjeld øker, spesielt på grunn av store investeringsprosjekter som Fornebubanen og ny vannforsyning.
1 måned siden
Kommuneforvaltningen i Norge viser et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 13 milliarder kroner fra året før og det høyeste underskuddet som er målt i kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester, samt økte kontantstønader som sosialhjelp. Selv om petroleumsinntektene fortsatt er høye og bokføres for staten, er det totale overskuddet lavere enn i 2023. Økte utgifter til alderspensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd bidrar også til nedgangen.