Artikkelen fremhever at kvinners helse fortsatt har lav status i 2025, til tross for tidligere rapporter og strategier. Kvinnehelseutvalget konkluderte med at det er store kunnskapshull og behov for mer forskning, spesielt blant unge og eldre kvinner.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer fører til høyere uføretrygd blant kvinner, og kvinner opplever dårligere behandling for visse sykdommer, som hjerteinfarkt.
Artikkelen understreker at bedre kvinnehelse er avgjørende for å redusere sykefravær og øke yrkesdeltakelsen, og at både biologiske faktorer og samfunnsstrukturer må adresseres for å bedre kvinners helse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ny undersøkelse fra Opinion og NHO viser at yngre kvinner opplever betydelig dårligere psykisk og fysisk helse sammenlignet med eldre kvinner. Undersøkelsen viser også at mange kvinner opplever at helseplager hemmer dem i arbeidslivet. Et annet funn er at tilliten til fastlegen svekkes, spesielt blant yngre kvinner, som i større grad stoler på helseinfluensere og sin egen mor. Undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om kvinnehelse i alle ledd, fra fastlegekontoret til arbeidsplassen. Karita Bekkemellem i NHO Geneo mener kvinnehelse må prioriteres.
29 dager siden
Norske kvinner har blant det høgaste sjukefråværet i verda, noko forskarar undrar seg over. FHI-forskar Arnstein Mykletun leier eit prosjekt for å finne årsakene til dette, spesielt sidan høgt utdanna kvinner har høgare sjukefråvær. Samtidig argumenterer UIB-forskar Inger Haukenes for å slutte å samanlikne menn og kvinners sjukefråvær, og heller fokusere på kvinners helseutfordringar i ulike livsfasar. Ho viser til Kvinnehelseutvalets rapport som påpeiker at kvinners helse har lav status og at deira stemmer ikkje blir høyrt i helsepolitikken.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.
4 måneder siden
En jordmor og hennes venninne har samlet historier som viser at kvinner ofte mangler kunnskap om egen kropp og får utilstrekkelig hjelp i helsevesenet. Vanlige problemer som inkontinens, ryggplager og fødselsrelaterte komplikasjoner blir ofte bagatellisert. Det finnes få offentlige tilbud for forebyggende trening, og mange kvinner aksepterer plager som normale. Kvinner tyr ofte til alternative behandlinger fremfor å oppsøke lege, og mange opplever skam rundt underlivsproblemer. Dette fører til at kvinner går med problemer i stillhet, som kunne vært forebygget.
21 dager siden
Artikkelen belyser svakheter ved dagens fødselsomsorg gjennom forskning og erfaringer fra jordmødre og kvinner. En studie viser at mange kvinner opplever negative fødselsopplevelser preget av manglende omsorg og informasjon. Dette kan føre til at noen velger uassisterte hjemmefødsler. Jordmødre understreker behovet for å prioritere omsorg og emosjonell støtte, og peker på at negative opplevelser kan ha alvorlige konsekvenser for mor og barn. Det argumenteres for at investering i bedre fødselsomsorg er nødvendig for å sikre god helse og øke fødselsraten.
8 dager siden
Artikkelen uttrykker bekymring for nedprioritering av kvinnehelse i norsk offentlig helsevesen, med særlig fokus på fødselsomsorgen. Forfatteren, som jobber ved en fødeavdeling, fremhever viktigheten av erfarne jordmødre og advarer mot konsekvensene av å fjerne kompetansetillegg for disse. Mange kvinner kvier seg for å føde på sykehus og velger hjemmefødsel, ofte basert på feilinformasjon og manglende tillit til helsevesenet. Forfatteren mener det offentlige helsevesenet må bli mer synlig med nøyaktig medisinsk informasjon for å motvirke feiloppfatninger. Det understrekes at opplevd trygghet under fødsel må samsvare med faktisk trygghet, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Artikkelen avslutter med en oppfordring til politikerne om å investere i fødselsomsorgen for å sikre trygghet og god folkehelse i fremtiden.
1 måned siden
En ny FN-rapport avslører en global svekkelse av kvinners rettigheter, forverret av klimaendringer og demokratisk tilbakegang. Vold mot kvinner øker, spesielt i konfliktområder og digitalt. Rapporten understreker at til tross for fremskritt siden Beijing-erklæringen i 1995, gjenstår betydelige utfordringer for likestilling. Den internasjonale kvinnedagen markeres med fokus på fortsatt kamp for kvinnefrigjøring, mens MIRA-senteret retter oppmerksomheten mot krigens konsekvenser for kvinners liv. FN presenterer en handlingsplan for å fremme likestilling og kvinners rettigheter globalt.
3 måneder siden
Sykefraværet i helsesektoren er et økende problem, spesielt blant kvinnelige sykepleiere i 30-årene. Ved St. Olavs Hospital har denne gruppen opplevd en økning på 42 prosent de siste fem årene. Helseminister Jan Christian Vestre har nå gitt helseforetakene i oppdrag å redusere sykefraværet til førpandeminivå. Årsakene til det høye fraværet er sammensatte, men inkluderer tungt arbeid, høyt arbeidspress, ugunstige turnuser, manglende oppfølging og psykiske lidelser. Kommunene opplever også høyt sykefravær, noe som fører til økt bruk av vikarer og overtid, og skaper en ond sirkel med økt belastning på de ansatte som er på jobb.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.