Sykefraværet i helsesektoren er et økende problem, spesielt blant kvinnelige sykepleiere i 30-årene. Ved St.
Olavs Hospital har denne gruppen opplevd en økning på 42 prosent de siste fem årene. Helseminister Jan Christian Vestre har nå gitt helseforetakene i oppdrag å redusere sykefraværet til førpandeminivå.
Årsakene til det høye fraværet er sammensatte, men inkluderer tungt arbeid, høyt arbeidspress, ugunstige turnuser, manglende oppfølging og psykiske lidelser. Kommunene opplever også høyt sykefravær, noe som fører til økt bruk av vikarer og overtid, og skaper en ond sirkel med økt belastning på de ansatte som er på jobb.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
3 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er bekymret over det høye sykefraværet blant sykehusansatte og har satt som mål å redusere det til 2019-nivå. Han mener dette vil frigjøre 1500 årsverk og lette presset på de ansatte. Sykefraværet har økt i alle helseregioner siden 2019, med Helse nord som den regionen med høyest fravær. Vestre understreker at det er viktig å fokusere på tiltak som fungerer, som systematisk oppfølging av sykmeldte, fleksibel turnus og bedre ledelse. Han vil følge utviklingen månedlig og rapportere i juni. Vestre presenterte også sine forventninger til helsesektoren i sin første «Helsetale».
29 dager siden
Norske kvinner har blant det høgaste sjukefråværet i verda, noko forskarar undrar seg over. FHI-forskar Arnstein Mykletun leier eit prosjekt for å finne årsakene til dette, spesielt sidan høgt utdanna kvinner har høgare sjukefråvær. Samtidig argumenterer UIB-forskar Inger Haukenes for å slutte å samanlikne menn og kvinners sjukefråvær, og heller fokusere på kvinners helseutfordringar i ulike livsfasar. Ho viser til Kvinnehelseutvalets rapport som påpeiker at kvinners helse har lav status og at deira stemmer ikkje blir høyrt i helsepolitikken.
23 dager siden
En ny undersøkelse viser at mange unge arbeidstakere blir syke av press i arbeidslivet. Marte Lien (29) forteller om sin erfaring fra en interiørbutikk hvor hun opplevde konstant press og manglende støtte fra ledelsen, noe som til slutt førte til sykemelding. Undersøkelsen viser at 42 prosent av de spurte mener jobben helt eller delvis er årsaken til sykefraværet, og at unge under 30 år er gruppen med flest sykemeldinger. Eksperter peker på at høyt tempo og konkurranse bidrar til et dårlig psykososialt miljø. En arbeidslivsforsker mener det må være en bedre balanse mellom press og trivsel for å skape gode resultater, og at mange ledere starter i feil ende.
2 måneder siden
Sykepleier Amanpreet Kaur ved Akershus Universitetssykehus fikk tilrettelagt turnusen sin etter at hun ble mor, noe som hindret sykemelding. Seksjonssjef Cathrine Enger Lunde understreker betydningen av tilpassede turnuser, spesielt i et kvinnedominert yrke hvor mange opplever et dobbeltpress. Ved å prioritere fleksibilitet, faglig utvikling og frivillige ordninger har avdelingen redusert sykefraværet. Helse Bergen jobber også med å redusere sykefraværet ved å fokusere på trivsel og fjerne belastende vaktsystemer med hyppige skift.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler bedriftslederes bekymring for økende sykefravær. Flere ledere understreker viktigheten av tett oppfølging av ansatte og et godt arbeidsmiljø for å redusere fraværet. Det er delte meninger om sykelønnsordningen bør endres; noen mener det er nødvendig, mens andre ønsker mer forskning. Psykiske lidelser er en økende årsak til sykefravær, og flere bedrifter satser på «nærledelse» og kompetanseheving for ledere for å fange opp signaler tidlig. Debatten om sykefravær er aktualisert, men det er uenighet om løsningene.
2 måneder siden
Sykepleierforbundet advarer om at økende mangel på sykepleiere kan føre til sentralisering av helsetjenester, spesielt i distriktene. Leder Lill Sverresdatter Larsen peker på lav lønn som en viktig årsak til at sykepleiere velger andre yrker, og viser til at kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte oppgaver. Hun mener lønnsøkning er et effektivt virkemiddel, og viser til et eksempel der en kommune fylte opp ledige stillinger ved å øke lønningene. Larsen etterlyser også en langsiktig helseplan for å sikre rekruttering og bedre arbeidsforhold for sykepleiere, samt en førstelinjeledelsesreform.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.