Putin har kunngjort en opprustning og økt militær tilstedeværelse i Arktis, men Russlands ambisjoner møter hindringer på grunn av krigen i Ukraina. Sanksjoner begrenser tilgangen til vestlig teknologi og investeringer, noe som tvinger Russland til å søke støtte fra Kina.
Samtidig har krigen svekket Russlands militære styrker i nord. Kina er en stadig viktigere aktør i Arktis, hovedsakelig som en økonomisk partner og leverandør av teknologi til Russland.
Norge følger situasjonen nøye for å beskytte sine ressurser og rettigheter i nordområdene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Russlands president Vladimir Putin varsler økt aktivitet i nordområdene og uttrykker bekymring over Natos tilstedeværelse. Han hevder Russland aldri har truet noen i Arktis, men vil nå forsvare sine interesser ved å øke bemanningen og bygge ut flåten, inkludert isbrytere. Dette begrunnes med et ønske om økt handel via Nordøstpassasjen og at USA viser interesse for Grønland. Putin understreker samtidig muligheter for samarbeid i Arktis, også med vestlige land.
17 dager siden
Russland har intensivert sin offensiv i Ukraina, men møter betydelige utfordringer. Til tross for nylige territoriale gevinster, sliter Russland med store tap og begrenset fremgang. Analytikere peker på at Russlands hær er svekket, frontlinjen er utvidet, og Ukraina har forbedret sitt forsvar med droneteknologi. Putin er under press for å vise resultater, men står overfor økonomiske vanskeligheter og reduserte ressurser. Ukraina er nå bedre rustet med egenprodusert krigsmateriell og økt støtte fra utlandet, noe som gjør fremtidige russiske angrep vanskeligere.
1 måned siden
Vladimir Putin hevder at USAs interesse for Grønland er reell og at Russland forbereder seg på å beskytte sine interesser i Arktis. Han påpeker økende geopolitisk rivalisering i regionen, men åpner samtidig for samarbeid med vestlige land. Uttalelsen kom under en konferanse om utviklingen i russisk Arktis.
3 måneder siden
Kreml følger nøye med på utviklingen rundt Donald Trumps utspill om å få kontroll over Grønland, og understreker at de ønsker fred og stabilitet i Arktis. Russland anser Arktis som en region av stor nasjonal strategisk interesse, spesielt med tanke på naturressurser og landets kjernefysiske avskrekkingsevne. Etter at Sverige og Finland ble med i NATO, har Russlands Nordflåte fått en viktigere rolle for å demonstrere militære evner. Den russiske ambassadøren til Danmark har uttalt at Russland kan bli tvunget til å svare dersom USA øker sin militære tilstedeværelse på Grønland.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende geopolitiske spenningen i Arktis, der både USA og Russland viser økt interesse for regionen. Donald Trump har antydet bruk av militær makt for å overta Grønland, noe som skaper bekymring for Natos stabilitet. Samtidig øker Russlands retorikk rundt Svalbard. Norge er strategisk viktig i dette bildet, med store ressurser og et stort territorium i nord. Artikkelen kritiserer norske politikere for manglende fokus på nordområdene og etterlyser en helhetlig sikkerhetspolitikk, samt tettere samarbeid med Sverige og Finland. Det understrekes at situasjonen ikke er noe å le av, og at Norge må ta sin rolle i nord på alvor.
2 måneder siden
Finlands forsvarssjef, Janne Jaakkola, observerer at Russland flytter styrker fra grensen mot Finland til Ukraina, samtidig som landet utvikler seg i en mer autoritær retning med ønske om å være en supermakt. Til tross for økonomiske vanskeligheter, opprettholder Putin høy støtte i Russland. Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, mener Russland har undervurdert situasjonen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere deres tilpasningsevne og utholdenhet. Begge forsvarssjefer understreker betydningen av Nato-samhold og den omfattende internasjonale støtten til Ukraina som en motvekt mot russisk innflytelse.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Russland, ledet av Putin, kjemper mot feil fiende i Ukraina, mens den egentlige trusselen er Kina. Krigen i Ukraina har påført Russland store tap, inkludert mange døde og sårede, økonomiske sanksjoner og tap av valutareserver. Kina, med sin lange historie med krav på russisk territorium og behov for ressurser som finnes i Sibir, utgjør en større langsiktig trussel. Artikkelen hevder at Putins eskalering av krigen, inkludert bruk av atomvåpen, kan føre til at Russland blir en utstøtt nasjon. Russlands elite oppfordres til å vurdere om de vil fortsette å støtte Putin eller begrense landets tap.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
1 måned siden
Russlands krig har tvunget Ukraina til å revolusjonere sin egen våpenindustri, men mangel på finansiering begrenser produksjonen. Norge bidrar med støtte i form av våpen og teknologi, inkludert lisensproduksjon av artillerigranater. Ukraina har utviklet nye våpen, som kryssermissilen «Lang-Neptun» med en rekkevidde på 1000 kilometer, og tester stadig nye systemer. Samtidig mottar Russland våpen fra blant annet Nord-Korea og Iran, noe som skaper en ubalanse. Ukrainske myndigheter understreker viktigheten av vestlig støtte for å kunne forsvare seg.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør øke sin støtte til Ukraina, som en investering i europeisk sikkerhet og menneskerettigheter. Den tilbakeviser tre myter spredt av Russland: at sanksjonene er uten effekt, at Russlands økonomi er robust, og at Kina kan erstatte Europa og USA som handelspartner. Sanksjonene svekker Russlands militære kapasitet, økonomien sliter med fallende inntekter, og Kina kan ikke fullt ut kompensere for tapte markeder. Norsk gass og olje har bidratt til å svekke effekten av Russlands energikrig, og de økte inntektene gir Norge et handlingsrom til å øke støtten til Ukraina betraktelig.