Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst.
Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen.
Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Psykiater Henriette Sandven er bekymret for økningen i psykiske lidelser og ADHD-diagnoser blant barn og unge. Hun kritiserer dagens diagnosekultur og mener mange barn feilaktig blir sett på som pasienter. I sin nye bok «Diagnosefellen» tar hun et oppgjør med det hun mener er en sykeliggjøring av barn. Sandven peker på samfunnsfaktorer som prestasjonspress, individualisering og økt skjermbruk som mulige årsaker. Hun stiller også spørsmål ved bruken av ADHD-medisiner, som hun beskriver som amfetamin, og advarer mot misbruk. Sandven mener at ADHD-diagnosen kan være økonomisk motivert, både for pasienter som kan få økt stipend, og for private helseaktører.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
3 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
6 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det. De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger. De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot kritikken om at foreldre er for beskyttende ovenfor barna sine. Forfatteren hevder at samfunnet legger et urimelig press på ungdom i en periode hvor hjernen er i full utvikling, samtidig som mulighetene for å eksperimentere og feile reduseres. Strikte politiske retningslinjer som fremmer rask gjennomstrømming i studier og færre tilleggspoeng for praktisk tjeneste og militærtjeneste bidrar til dette presset. Forfatteren etterlyser en samfunnsutvikling som tar hensyn til ungdoms hjerneutvikling og gir rom for modning og flere muligheter, slik at foreldre ikke føler behov for å kompensere for manglene i systemet.