En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
Artikkelen handler om overlege Henriette Kirkaune Sandvens kritikk av det norske behandlingssystemet for barne- og ungdomspsykiatri. Sandven, som har jobbet i BUP i 15 år, ser en stor økning i antall barn og unge som diagnostiseres med psykiske lidelser.
Hun mener dette kan skyldes en systemsvikt og sykeliggjøring av normalitet, snarere enn en reell forverring av mental helse. Sandven stiller spørsmål ved nøyaktigheten av diagnoser uten objektive tester og advarer mot at diagnostisering kan være skadelig for barns utvikling.
Hun argumenterer for at lojaliteten bør ligge hos barna, ikke systemet.
Henriette Kirkaune Sandven
Søren Hertz
Eva
BUP
Store Medisinske Leksikon
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Psykiater Henriette Sandven er bekymret for økningen i psykiske lidelser og ADHD-diagnoser blant barn og unge. Hun kritiserer dagens diagnosekultur og mener mange barn feilaktig blir sett på som pasienter. I sin nye bok «Diagnosefellen» tar hun et oppgjør med det hun mener er en sykeliggjøring av barn. Sandven peker på samfunnsfaktorer som prestasjonspress, individualisering og økt skjermbruk som mulige årsaker. Hun stiller også spørsmål ved bruken av ADHD-medisiner, som hun beskriver som amfetamin, og advarer mot misbruk. Sandven mener at ADHD-diagnosen kan være økonomisk motivert, både for pasienter som kan få økt stipend, og for private helseaktører.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
6 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
1 måned siden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre møter kritikk fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) angående manglende døgnåpent psykisk helsetilbud for barn og unge, spesielt de under barnevernets omsorg. Trøen reagerer på at barne- og ungdomspsykiatriske klinikker fortsatt er helgestengt og mener regjeringen mangler handlekraft. Vestre svarer at helseforetakene har ansvaret og viser til igangsatte tiltak som ambulante team. Trøen er kritisk til at ministeren tilsynelatende baserer seg på informasjon fra TV 2 fremfor interne styringssignaler, og krever at Vestre aktivt prioriterer et døgnåpent tilbud.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer den nåværende sykefraværsdebatten for å svikte unge med psykiske lidelser ved å blande diagnoser med følelser. Den understreker at depresjon er en alvorlig tilstand som krever diagnose, ikke bare en følelse. Videre fremheves viktigheten av tverrfaglig behandling som inkluderer jobbstøtte, og at integrerte tilbud for behandling og jobbrehabilitering er mangelfulle. Artikkelen påpeker også de store samfunnskostnadene ved psykiske lidelser og etterlyser en mer nyansert debatt, samt avskaffelse av begrepet 'lettere' psykiske lidelser.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
1 måned siden
Kjersti Toppe (Sp) presser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) angående manglende oppfølging av psykisk helsevern for barn og unge. Toppe uttrykker bekymring over at løfter om psykiatriteam til barnevernsinstitusjoner og flere døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien ikke er innfridd. Hun påpeker at flere klinikker fortsatt er helgestengt, og at overføring av rusbehandling fra barnevernet til helsevesenet fortsatt er under utredning. Toppe, nå i helsekomiteen, understreker at hun vil bruke sin posisjon til å presse regjeringen til handling, da hun mener det haster med å styrke tilbudet til de svakeste barn og ungdom, og viser til at flere dødsfall har forekommet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen. Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager. Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.