Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen.
Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager.
Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
5 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i antall klager på helsevesenet, der Hege Thoresen er et eksempel på en pasient som kjemper for sine rettigheter. Statsforvalterne har opplevd en økning på nesten 50 prosent i klager sammenlignet med 2022, noe som fører til lange ventetider for mange. Fylkeslege Kristin Cotta Schønberg påpeker at økonomiske nedskjæringer kan være en årsak. Samtidig er det store regionale forskjeller i antall klager og saksbehandlingstid. Pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik uttrykker bekymring over de lange ventetidene, mens flere statsforvaltere etterlyser økte ressurser for å sikre rettssikkerheten til pasientene. Helse- og omsorgsdepartementet sier de tar situasjonen på alvor.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
2 måneder siden
Artikkelen belyser frustrasjonen mange opplever når de ikke får hjelp for ADHD. Caroline Ringnes og Liliane Fernandes forteller om et system som stiller høye krav og avviser de som ikke er «syke nok». Fernandes, en forretningskvinne, ble avvist av helsevesenet til tross for vansker på skolen. Ringnes måtte betale 50.000 kroner for en privat utredning. Mange opplever å bli kasteballer mellom det private og offentlige helsevesenet, og Statsforvalteren ser en økning i klager mot DPS. Helsedirektoratet erkjenner at økningen i ADHD-diagnoser utfordrer kapasiteten, mens ADHD Norge etterlyser tydeligere retningslinjer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i klager på norske sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Pasientombudet påpeker at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den økende eldrebølgen, noe som resulterer i at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger, enten det gjelder hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Flere kommuner erkjenner at økonomiske utfordringer hindrer dem i å tilby tilstrekkelig eldreomsorg, og at mange eldre bor hjemme for lenge med avansert medisinsk behandling. En forskningsstudie antyder også at forventningene til helsetjenestene kanskje er for høye, men pasientombudet mener likevel at klageauken skyldes reelle behov som ikke blir møtt.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
Pasient- og brukerombudet har i 2024 opplevd en nedgang i antall klager på fastlegetjenesten, men samtidig en økning i misnøye knyttet til kvaliteten på tjenesten. Det mottas flere henvendelser om korte konsultasjoner, mangelfull journalføring og manglende oppfølging. Samtidig har antall henvendelser om psykisk helsevern økt kraftig, og avslag på tjenester innen psykisk helse er en vanlig årsak til kontakt med ombudet. Pasient- og brukerombudet er bekymret for denne utviklingen og understreker behovet for å sikre pasientenes rettigheter og interesser i møte med helsevesenet.
3 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.