Kathrine Fedøy mistet sin bestevenninne Marte i selvmord i 1992. Hun forteller om hvordan hun så at Marte slet psykisk, men at ingen voksne grep inn. Fedøy følte seg fanget mellom lojalitet til venninnen og behovet for hjelp, og opplevde at voksne snudde seg vekk fra Martes smerte.
Etter Martes død slet Fedøy med skyldfølelse og mistillit til voksne. Artikkelen viser at selvmordstallene i Norge har økt jevnt siden 1970-tallet, og at helsemyndighetene mangler kunnskap for å forebygge selvmord.
Undersøkelser viser at mange unge har selvmordstanker, og at det er behov for åpenhet og bedre håndtering av psykisk helse. Det er også viktig å gi støtte til etterlatte.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Marthe Katrine Myhre, tidligere toppidrettsutøver, døde nylig etter 15 år med spiseforstyrrelser. Hennes åpenhet om sykdommen har satt fokus på manglende kunnskap og tabuer rundt spiseforstyrrelser, spesielt i idrettsmiljøer. Bekjente som Øystein Pettersen og Kristin Roset uttrykker frustrasjon over manglende åpenhet og ressurser. Psykolog Ingvild Pettersen understreker at spiseforstyrrelser har høy dødelighet, men at tidlig og riktig hjelp kan redde liv. Organisasjoner som Sunn Idrett tilbyr støtte, men eksperter mener det offentlige behandlingstilbudet er utilstrekkelig. Myhres historie har aktualisert behovet for bedre forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.
9 dager siden
Artikkelen omhandler den økende selvmordsraten i Norge, som nå er på sitt høyeste siden årtusenskiftet. Mens dødeligheten av kreft og i trafikken reduseres, øker selvmordstallene, særlig blant unge menn. Forfatteren fremhever mangelen på ressurser til forebyggende tiltak og lavterskeltilbud innen psykisk helse, samt at hjelpen er fragmentert og tilfeldig. Samfunnsutviklingen med stress, press og ensomhet kan bidra til økt utenforskap og dermed selvmord.
4 måneder siden
Moren til den avdøde langdistanseløperen Emilia Brangefält (21) forteller i et intervju om sin dype sorg og skyldfølelse etter datterens selvmord. Brangefält slet med uforklarlige hjerteproblemer og følte at hun ikke var mer enn løpingen sin. Moren forsøkte å hjelpe datteren, men til ingen nytte. Moren har flyttet fra familiens leilighet og skaffet seg en hund, som var datterens ønske. Brangefält delte selv om sine helseproblemer på Instagram kort tid før hun døde. Tragedien har rystet Sverige, og hun ble hedret med et minutts stillhet.
1 år siden
For ti år siden ble 19 år gamle Margaret Molland Sanden drept under en kapring av Valdresekspressen i Årdal. En asylsøker med alvorlige psykiske problemer sto bak angrepet. Hendelsen har satt søkelys på manglende systematisk psykisk helsekartlegging og oppfølging av asylsøkere i Norge. Psykolog Karl Eldar Evang peker på statens svikt og manglende ressurser til denne sårbare gruppen. Foreldrene til Margaret forteller om sorgen og savnet etter datteren, som studerte ingeniørfag i Oslo og hadde store drømmer. Gjerningsmannen tok sitt eget liv i fengselet ti måneder etter angrepet, og det ble aldri holdt noen rettssak. Myndighetene opplyser at asylsøkere har rett til helsehjelp, men at hjelpen ikke alltid er tilstrekkelig eller forebyggende. Saken reiser viktige spørsmål om psykisk helsevern og asylpolitikk i Norge.
16 dager siden
Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet. Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp. Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler en mors opplevelse av å miste sin datter, og den manglende støtten familien opplevde i etterkant. Moren beskriver hvordan samfunnet er godt forberedt på fødsler, men mangler kunnskap og ressurser for å håndtere dødsfall, spesielt når barn dør. Hun fremhever at søsken ofte blir oversett i sorgprosessen, og at det er vanskelig å vite hva man trenger i en slik situasjon. Artikkelen peker også på mangelen på profesjonell krisehjelp for familier som mister barn, og understreker viktigheten av støtte fra nettverk og andre mennesker i sorg.
9 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
2 måneder siden
Riksrevisjonens rapport om svikt i psykisk helse- og rusomsorg får Kirsti Skogsholm, som mistet sine tvillingdøtre til overdose, til å reagere. Hun mener rapporten avdekker alvorlige feil som ikke følges opp, og at systemet svikter de som trenger hjelp. Skogsholm kritiserer manglende samhandling mellom helsetjenestene og etterlyser konkrete endringer i regjeringens rusreform, samt flere behandlingsplasser. Hun fremhever også behovet for et pårørendeombud for å støtte familier i lignende situasjoner, da Riksrevisjonen påpeker manglende involvering av pårørende.
3 måneder siden
Artikkelen belyser selvmord blant eldre, spesielt menn, som et alvorlig folkehelseproblem. Den beskriver hvordan ensomhet, følelse av meningsløshet og opplevelsen av å være en byrde kan føre til selvmordstanker hos eldre. Forskning viser at mange eldre varsler om sine selvmordstanker, men at disse varslene ofte ikke blir tatt alvorlig. Det understrekes et behov for mer forskning og kunnskap om forebygging av selvmord blant eldre. Artikkelen oppfordrer til åpenhet, lytting og direkte spørsmål om selvmordstanker som en form for livreddende førstehjelp, samtidig som den anerkjenner at det alltid er den enkeltes valg å avslutte livet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler Erik Holbøs selvmord under permisjon fra psykiatrisk klinikk i Helse Førde. Kona, Kari Hollekve, var imot permisjonen, men ble ikke hørt. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har konkludert med feilbehandling og tilkjent familien erstatning. En sakkyndig mener selvmordet kunne vært unngått med adekvat behandling. Hollekve håper helsevesenet vil lytte mer til pårørende fremover, og at hendelsen kan bidra til læring.