En direktør i et meglerfirma kritiserer den nye meglerloven og kaller den «veik og feig». Han mener loven ikke vil føre til reelle endringer i boligmarkedet.
Lovforslaget, som ble presentert av Finansdepartementet, inneholder blant annet et forbud mot hemmelige bud og skjerpede krav til eiendomsmeglere. Kritikeren mener loven er et hastverksarbeid og savner strengere regulering av advokater som fungerer som meglere, da de ikke har samme utdanning som eiendomsmeglere.
Han påpeker at advokater mangler kunnskap om kundehåndtering, tinglysning og økonomi. En statssekretær forsvarer loven med at den vil gi økt trygghet for vanlige folk i boligmarkedet, og at de har prioritert tiltak som er viktigst for denne gruppen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov som skal gjøre boligkjøp tryggere og mer rettferdig. Lovforslaget forbyr hemmelige bud, innfører minstekrav til akseptfrist på bud, og pålegger meglere å fraråde selgere å akseptere direktebud utenom budrunden. I tillegg skjerpes kravene til eiendomsmeglere, inkludert krav om egnethet og politiattest for fullmektiger og oppgørsmeglere. Finanstilsynet får også mulighet til å gi overtredelsesgebyr for brudd på loven. Endringene kommer etter flere omtaler av konfliktfylte boligsalg.
12 timer siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov med endrede regler for budgivning, skjerpede krav til meglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet. De viktigste endringene for boligkjøpere og -selgere er et forbud mot hemmelige bud, et minstekrav på 30 minutter for akseptfristen, og tiltak mot «kupping». Lovforslaget er basert på anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2021. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener lovendringene vil skape større trygghet, åpenhet og rettferdighet i budrunder.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens manglende evne til å iverksette tiltak for å beskytte norsk eiendom mot utenlandske trusselaktører. PST har i flere år advart om risikoen ved slike oppkjøp, og Finland har innført strenge lover for å hindre dette. Regjeringen planlegger en godkjenningsordning for eiendomskjøp nær strategiske områder, men dette anses som utilstrekkelig. Artikkelen understreker at Norge er et mål for hybridkrigføring, og at manglende handling øker risikoen for destabilisering. Det etterlyses en nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp, samt et komplett eiendomsregister.
1 måned siden
Finanskomiteen foreslår en lovendring som gir Finanstilsynet rett til å forby avskiltede eiendomsmeglere å jobbe som fullmektiger eller oppgjørsmeglere. Bakgrunnen er at flere avskiltede meglere har fortsatt å jobbe i bransjen. Lovforslaget, som hadde ligget i skuffen i tre år, ble aktualisert etter medieoppslag om kritikkverdige forhold. Norges Eiendomsmeglerforbund støtter tiltaket, og mener dette vil gi tryggere bolighandel. Arbeiderpartiet understreker at meglerforetakene har hovedansvaret, men ser behov for en sikkerhetsventil gjennom Finanstilsynets myndighet.
6 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
2 måneder siden
Finansdepartementets forslag om endringer i sentralbankloven møter kritikk for å kunne begrense innsynet i Norges Bank og Oljefondet. Julie Brodtkorb, leder for Representantskapet for Norges Bank, advarer mot at forslagene vil hindre offentligheten og Stortinget i å få tilgang til viktig informasjon om kontrollen med Norges Bank og Oljefondet. Forslagene vil også gi Etikkrådet mulighet til å unnta flere dokumenter fra offentlighet. Kritikere frykter at dette vil undergrave tilliten til institusjonene og pressefriheten, og at viktige avsløringer kan bli skjult. Finansdepartementet begrunner forslagene med erfaringer fra ansettelsen av Nicolai Tangen, men motstandere mener at åpenhet er viktigere enn å redusere arbeidsbyrden.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer dagens tvangslovgivning for å være for komplisert og usammenhengende, noe som fører til rettssikkerhetsproblemer for de svakeste i samfunnet. Selv statsforvaltere sliter med å forstå lovverket, og det er uklarhet rundt hva tvang egentlig innebærer. Tvangslovutvalget har foreslått en felles definisjon av tvang, men Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tatt dette med i sin nye lovproposisjon. Artikkelen argumenterer for at Stortinget må ta ansvar og sørge for en felles tvangslov for å sikre bedre rettssikkerhet og helhetlig behandling av sårbare personer.
4 måneder siden
Et lovforslag om å gi Konkurransetilsynet økt makt til å gripe inn i konkurranseproblemer før lovbrudd er bevist, kritiseres for å bryte med rettsstatens prinsipper. Forslaget utfordrer legalitetsprinsippet, som krever lovhjemmel for inngrep, og maktfordelingsprinsippet ved å gi tilsynet en rolle som både anklager og dommer. Kritikere mener dette skaper uforutsigbarhet for næringslivet og kan føre til dyrere varer. Istedenfor foreslås det å styrke tilsynets ressurser for å avdekke faktiske lovbrudd.
6 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.