Nyhetssaker

Høyre-ordfører vil ha nasjonal barnehagerett, møter motstand i eget parti

NRK logo
Høyre-strid om barnehager: – Vi trenger flere barn

Kort oppsummert

  • Høyre-ordfører i Skien tar til orde for en nasjonal barnehagerett med løpende opptak.

Høyre-ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold, ønsker en nasjonal barnehagerett som sikrer alle barn barnehageplass fra fylte ett år, uavhengig av fødselsmåned. Dette kommer til tross for at Skien kommune har måttet kutte i sin egen ordning på grunn av økonomi.

Aarvold og hans kone, Karoline Roheim Aarvold, har tatt initiativ til å fremme forslaget på Høyres landsmøte. Forslaget møter imidlertid motstand internt i partiet, der flere ønsker en gradvis utvidelse av barnehageretten.

Argumentene for en nasjonal ordning er økt likestilling, bedre arbeidslivsdeltakelse og familiefleksibilitet.

Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!

Nyhetsoppsummering

13. mai

Den humanitære krisen i Gaza eskalerer. Over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept på 19 måneder, et antall som overgår de fleste kriger. Samtidig advarer en FN-referert IPC-rapport om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte i hjel, og hele befolkningen risikerer hungersnød, med 93 prosent som opplever akutt matmangel. Norske myndigheter beskriver situasjonen som en menneskeskapt katastrofe og kritiserer hindringer for nødhjelp, mens Israel avviser at det er en sultkatastrofe.

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen nærmer seg slutten. Aktoratet har lagt ned påstand om straff, og mener hans handlinger, som han er tiltalt for i forbindelse med mishandling i nære relasjoner, skapte et mønster av vedvarende utrygghet. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Parallelt har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager og 49 vitner, ført til kritikk og blitt betegnet som «klassejustis» sammenlignet med lignende saker. Aktoratet forsvarer ressursbruken med sakens kompleksitet.

USAs politiske kurs under president Trump vekker internasjonal oppsikt og har økonomiske ringvirkninger. Trump har startet en Midtøsten-reise for å sikre investeringer, mens en potensiell flygave fra Qatar skaper kontrovers. I Norge faller husholdningenes tro på fremtidig økonomi, delvis knyttet til Trumps tollpolitikk. Videre har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, en avgjørelse som møter kritikk. Internt i USA har FBI fått ordre om å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll.

Oljefondet møter kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden, og Rødt, sammen med flere organisasjoner, krever at fondet trekkes ut. Finansminister Jens Stoltenberg viser til Etikkrådets rolle i slike vurderinger. Samtidig ser Oljefondets sjef Nicolai Tangen positivt på de nylige tollkuttene mellom USA og Kina, og håper dette kan redusere markedsusikkerheten som påvirker fondets verdi.

Norges rolle som gassleverandør til EU kan styrkes som følge av EUs planer om å kutte russisk gassimport. Samtidig står Norges egen energiomstilling overfor flere utfordringer. Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og anfører saksbehandlingsfeil. Ruters «utslippsfrie» hurtigbåt MS Baronessen bruker fortsatt betydelige mengder diesel grunnet forsinket batteriteknologi. I tillegg er det lav interesse for miljølån til energieffektivisering av boliger, noe bankene knytter til regjeringens strømprispolitikk.

Antallet mennesker som er drevet på flukt i egne land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år. Dette fremkommer i rapporten Global Report on Internal Displacement 2025. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som land med svært mange internt fordrevne. Flyktninghjelpen kritiserer mangelen på politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og understreker at fattigdom, ulikhet og klimaendringer forverrer situasjonen.

Liknende artikler

Stortingsflertall vil gi desemberbarn rett til barnehageplassVG logo

18 dager siden

Stortingsflertall vil gi desemberbarn rett til barnehageplass

Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.

KrF vil fjerne fedrekvoten og gi familier fri permisjonsfordelingVG logo

17 dager siden

KrF vil fjerne fedrekvoten og gi familier fri permisjonsfordeling

Joel Ystebø, førstekandidat for KrF i Hordaland, ønsker å fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen og la familiene selv bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Forslaget fikk støtte fra partiledelsen, men skapte debatt på KrFs landsmøte, hvor flere medlemmer uttrykte bekymring for at fedre kan ta mindre permisjon uten kvoten. Foreldrepermisjonen består i dag av faste perioder for mor, far og en fellesperiode. I tillegg til å fristille permisjonen, vil KrF styrke familienes økonomi med økt engangsstøtte og skattelette for å motvirke lave fødselstall. Partileder Dag Inge Ulstein understreker at det er en prinsippsak at familiene skal ha valgfrihet. Ystebø og hans familie har selv erfaring med pappapermisjon og mener økonomien er viktig for unge foreldre, men har tillit til at familiene vil finne gode løsninger uten rigide kvoter.

KrF vil gi småbarnsforeldre 80 prosent stilling med full lønnNettavisen logo

18 dager siden

KrF vil gi småbarnsforeldre 80 prosent stilling med full lønn

Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.

Høyre-ordfører vil ha nasjonal barnehagerett, møter motstand i eget parti