Artikkelen er en anmeldelse av en ny film som presenterer Askepott-eventyret fra den stygge stesøsterens synspunkt. Filmen skildrer stesøsterens desperate handlinger for å vinne prinsens gunst, med detaljerte og groteske scener.
Anmelderen trekker paralleller til moderne influensere og kroppsmanipulering i jakten på anerkjennelse. Selv om filmen tar for seg tabubelagte temaer, uttrykker anmelderen tvil om dens budskap og antyder at flere seere kan finne den langdryg.
Filmen hinter også til at prinsens interesse for Askepott kan bunne i andre faktorer enn bare den berømte skoen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
«Den stygge stesøsteren» er en eventyrsatire inspirert av Askepott, men med ekstreme virkemidler og et feministisk blikk på kroppspress og skjønnhetsidealer. Filmen følger Elvira, den «stygge» stesøsteren, i hennes desperate forsøk på å vinne prinsens hjerte. Regissør Emilie Blichfeldt snur det klassiske eventyret på hodet med satiriske beskrivelser og en frekk tone. Filmen har norgespremiere 7. mars.
1 måned siden
«Den stygge stesøsteren» er en norsk film som kombinerer eventyr, satire og horror, og gir en terningkast 4-opplevelse. Filmen følger Elvira i et postmoderne eventyrland, hvor hun presses av sin mor til å konkurrere med sin stesøster om prinsens gunst. For å tekkes prinsen må Elvira gjennomgå ekstreme og smertefulle forvandlinger for å oppnå de rådende skjønnhetsidealene. Filmen kritiserer samfunnets besettelse av ytre skjønnhet og kvinners kamp for å passe inn. Anmelderen beskriver filmen som en oppsiktsvekkende debut, men advarer om at den inneholder sterke og ubehagelige scener.
1 måned siden
Emilie Blichfeldts debutfilm «Den stygge stesøsteren» er en kroppsskrekk-versjon av Askepott, inspirert av regissørens personlige kamp mot kroppspress og dysmorfofobi. Filmen viser stesøsterens desperate forsøk på å passe inn i skjønnhetsidealer på groteske måter. Blichfeldt, som selv slet med kroppsbilde i ungdommen, ønsker å rette søkelyset mot skjønnhetsindustriens skadelige påvirkning. Med et budsjett på over 60 millioner kroner har filmen fått stor internasjonal oppmerksomhet og er solgt til flere land, inkludert USA. Blichfeldt ser på filmens suksess som en stolt mor som sender sin «tenåringsdatter» til et anerkjent universitet.
16 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan filmen «Den stygge stesøsteren» og serien «Rekviem for Selina» gjenspeiler utseendepresset i samfunnet, og viser til at presset ikke bare eksisterer på skjermen. Sosiale medier og normalisering av plastisk kirurgi bidrar til usikkerhet blant unge, og en undersøkelse viser at en stor andel kvinner har endret kroppen sin gjennom kosmetiske inngrep. Skjønnhetspresset påvirker unges psykiske helse, og forfatteren mener det er viktig å fokusere på problemet, blant annet gjennom Gullbarbie-prisen.
2 måneder siden
Den norske skrekkfilmen «Den stygge stesøsteren», en Askepott-inspirert historie, har oppnådd internasjonal distribusjon etter premieren på Sundance Film Festival. Med skuespillere som Lea Myren, Ane Dahl Torp og Thea Sofie Loch Næss, ble filmen solgt til flere land før festivalen, inkludert USA, Storbritannia og Australia. Nå er det bekreftet at filmen også vil vises i land som Frankrike, Tyskland, Japan og Thailand. «Den stygge stesøsteren» beskrives som en overraskende og brutal tolkning av Askepott-eventyret, basert på brødrene Grimms versjon. Filmen har norsk kinopremiere 7. mars.
3 måneder siden
Emilie Blichfeldts «Den stygge stesøsteren» åpnet Midnight-programmet på Sundance filmfestival, som første norske film noensinne. Under visningen kastet en publikummer opp, noe som ble spøkefullt omtalt som en positiv anbefaling. Filmen er en grøsserkomedie basert på Askepott, men med en mørkere vri inspirert av brødrene Grimms versjon. Produksjonsselskapet understreker at filmen ikke er så drøy at folk trenger å frykte kvalme. Internasjonale anmeldere har gitt filmen gode kritikker, og den beskrives som en feministisk body horror. «Den stygge stesøsteren» har norsk kinopremiere 7. mars.
1 måned siden
Den nye «Snehvit»-filmen har premiere og møter hard kritikk. Anmeldere beskriver den som «utmattende forferdelig» og «visuelt frastøtende», og kritiserer spesielt fremstillingen av dvergene. Rachel Zegler og Gal Gadots talent blir ansett som bortkastet av flere. NRK gir filmen en firer og kaller den «sjarmerende sukkerspinn». Kritikken passer inn i et mønster av varierende mottakelser for Disneys nyinnspillinger, noe som reiser spørsmål om studioets evne til å skape nye suksesser.
25 dager siden
Artikkelen omhandler Disneys nyinnspilling av «Snehvit», som har blitt en flopp og et symbol på kulturkrig. Filmen har møtt kritikk for å være for «woke» og for å korrigere originalen i stedet for å hylle den. Hovedrolleinnehaver Rachel Zeglers uttalelser og Disneys håndtering av kontroversene har forsterket det negative inntrykket. Disney anklages for å være mer opptatt av økonomisk vinning enn å skape gode filmopplevelser, og for å være overivrige etter å tilpasse seg kulturelle vinder. Artikkelen konkluderer med at problemet ikke er at nye versjoner er annerledes, men at endringene ikke skaper tillit og at filmene ikke er gode nok.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer hvorfor Hollywood-filmer flopper, med fokus på Disneys nyinnspilling av «Snehvit». Filmen kritiseres for å endre karakterene og historien for å fremme en politisk agenda, noe som har ført til skuffelse blant publikum. Andre årsaker til at filmer flopper er covid-19 nedstengninger, konkurransen fra strømmemedier og internett og konseptslitasje. Artikkelen peker på et økende gap mellom kultureliten og vanlige folk, der filmer som hylles av kritikere ofte flopper hos publikum. Forfatteren argumenterer for at Hollywoods fokus på politisk korrekthet skader filmene og alienerer seerne, og oppfordrer kultureliten til å lytte mer til publikum.
4 måneder siden
«Kvitebjørn: Østenfor sol og vestenfor måne» er en norsk animasjonsfilm inspirert av folkeeventyr, men med moderne temaer som økologi og feminisme. Filmen følger jenta Liv som møter en forhekset isbjørnprins, og sammen må de redde verden fra en økologisk katastrofe. Animasjonsarbeidet og musikken får ros, men filmens budskap oppleves som overdrevet og påtrengende. Dette skaper en disharmoni mellom filmens eventyrlige potensial og dens sterke holdningsmessige korrekthet. Filmen er ment for familiepublikum, men noen scener kan være skremmende for de yngste.