Artikkelen utforsker hvordan gravide kvinners mager blir gjenstand for berøring og kommentarer, i motsetning til andre kroppsdeler. Forfatteren reflekterer over hvordan menn ikke opplever samme form for fysisk anerkjennelse for sin rolle i unnfangelsen.
Det trekkes en parallell til distriktspolitikk, der kvinnen/Oslo får æren for 'produktet' mens mannen/distriktene leverer råvarene. Artikkelen diskuterer også forskning som viser at kvinner trenger et ryddig hjem for å slappe av, mens menn kan hvile uavhengig av omgivelsene.
Konklusjonen er at mer og bedre sex er god distriktspolitikk, og at menn bør la kvinner kjefte mens de hviler for å skape bedre forhold.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan gravide kvinner opplever uønskede kommentarer om kroppene sine, og hvordan dette påvirker deres selvbilde og opplevelse av graviditeten. Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler fra andre kvinner som har opplevd lignende situasjoner. Hun beskriver sårbarheten kommentarene skaper, og hvordan presset om å se «riktig» ut som gravid kan føre til usikkerhet. Etter fødselen forsvinner oppmerksomheten, men usikkerheten kan vedvare. Forfatteren oppfordrer til å slutte å kommentere gravides kropper og heller anerkjenne kroppens fantastiske evne til å skape liv.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker sammenhengen mellom kvinners økonomiske uavhengighet og seksuelle tilfredshet. Den viser til forskning som antyder at kvinner med økonomisk stabilitet opplever høyere seksuell tilfredshet. Det argumenteres for at kapitalistiske systemer kan motarbeide dette gjennom objektivering og kommersialisering av kvinnekroppen, mens sosialistiske systemer, ved å fremme økonomisk uavhengighet gjennom betalt fødselspermisjon og gratis barnehager, kan bidra til et bedre sexliv for kvinner. Artikkelen diskuterer også hvordan økonomisk uavhengighet gir kvinner større kontroll over egne liv og forhold, og at dette kan føre til mer tilfredsstillende seksuelle opplevelser. Forfatteren stiller spørsmål ved om dette gjelder for alle sosialistiske land, spesielt de med dårlig økonomi.
27 dager siden
Artikkelen utforsker et paradoks i moderne norsk fødselsomsorg: Ønsket om hjemmefødsler, til tross for tilgjengeligheten av moderne sykehustjenester. Historisk har kvinner kjempet for trygge sykehusfødsler, men nå argumenterer noen for hjemmefødsler med henvisning til naturlighet og kvinnelig urkraft. Samtidig advarer helsemyndigheter mot uassisterte hjemmefødsler, mens politikere strides om offentlig finansiering av jordmorassisterte hjemmefødsler. Kjendislege Kaveh Rashidi har tatt til orde for å forby uassistert hjemmefødsel. Debatten reiser spørsmål om kvinners autonomi, risikovurdering og ressursbruk i et helsevesen som sliter med rekruttering av kvalifisert helsepersonell.
18 dager siden
Artikkelen diskuterer den økende trenden med uassisterte hjemmefødsler i Norge og etterlyser politisk handling. Det foreslås å stanse de som tjener penger på farlige fødsler og sikre god fødselsomsorg for alle kvinner. Selv om Norge er et trygt land å føde i, opplever mange kvinner utrygghet på grunn av faktorer som jordmormangel og lange reiseveier. Artikkelen argumenterer for at bedre fødselsomsorg, inkludert god støtte etter fødselen, kan redusere uassisterte hjemmefødsler og gagne alle mødre.
26 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
25 dager siden
Artikkelen belyser debatten om uassisterte hjemmefødsler, sett fra jordmødrenes perspektiv ved sykehuset på Lillehammer. De deler sine erfaringer og etiske refleksjoner rundt temaet. Jordmødrene anerkjenner kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, men understreker samtidig barnets rettigheter under fødselen. De fremhever viktigheten av medisinsk overvåking under fødselen og behovet for å balansere kvinnens ønsker med barnets sikkerhet. Jordmødrene ønsker mer informasjon og medbestemmelse for kvinner under fødselen, og de ser positivt på kombinerte stillinger for jordmødre som en måte å sikre bedre og mer helhetlig oppfølging av gravide og fødende.
2 måneder siden
I en kronikk reflekterer forfatteren over sin egen reaksjon på kvinner som tar mye plass, spesielt sexologen Iselin Guttormsen. Han innser at hans irritasjon kan stamme fra ubevisste kjønnsstereotyper, da han sjelden reagerer på menn som tar like mye plass. Han stiller spørsmål ved hvorfor kvinnelige profiler ofte møter hardere kritikk enn menn, og oppfordrer både menn og kvinner til å reflektere over egne fordommer uten å skamme seg. Målet bør være å fokusere på om man finner noe underholdende, uavhengig av kjønn.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan politikeres klesstil og utseende kan påvirke velgernes oppfatning og dermed valgkampen. Eksperter understreker at utseende er en form for ikke-verbal kommunikasjon som kan påvirke troverdigheten. Sylvi Listhaugs stilendring har fått mye oppmerksomhet, og Mímir Kristjánsson påpeker at kvinnelige politikeres utseende ofte diskuteres mer enn menns. Artikkelen belyser også hvordan klesvalg kan reflektere politiske skillelinjer, der partier som Høyre signaliserer næringslivsvennlighet gjennom formell bekledning, mens partier som Rødt velger en mer avslappet stil. Statsminister Støre er også trukket frem, hvor en skredder mener han ikke kler seg etter lommeboken.
17 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.