En ny rapport hevder bønder bruker uærlige tall i budsjettene for å få investeringstilskudd til nye fjøs. Dette reiser spørsmål om lønnsomheten i norsk matproduksjon og bruken av offentlig støtte.
Artikkelen belyser funn fra førsteamanuensis Lars Erik Ruud ved Universitetet i Innlandet, som har forsket på lønnsomheten ved omlegging til løsdriftsfjøs. Han hevder at mange bønder, spesielt de med mindre besetninger, inkluderer inntekter utenom gården, som barnetrygd, i driftsplanene for å få investeringstilskudd fra Innovasjon Norge.
Dette kamuflerer lav underliggende lønnsomhet og utgjør ifølge Ruud budsjettfusk. Innovasjon Norge bruker store summer på slik støtte, selv om det mistenkes at tallene er oppblåste.
Artikkelen trekker paralleller til en Høyesterettsdom om Ramme gård, hvor Skatteetaten nektet fradrag fordi driften ikke hadde evne til rimelig overskudd. Dette kan få konsekvenser for bønder dersom Skatteetaten og Innovasjon Norge skjerper kontrollen med lønnsomheten i landbruket.
Lars Erik Ruud
Petter Olsen
Bob Marley
Universitetet i Innlandet
Innovasjon Norge
Skatteetaten
Nationen
Høyesterett
Innlandet
Akershus
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Bøndene legger i dag frem sine krav i årets jordbruksoppgjør. Et ungt bondepar og en fylkesleder deler sine forventninger til forhandlingene.
1 måned siden
Landbruksdirektoratet har offentliggjort tall som viser en kraftig økning i tilskudd til norske bønder, som i 2024 har steget til 21,6 milliarder kroner. Gamkinn Landbruk mottok mest støtte, etterfulgt av Jamtsve/Hanemo Samdrift og Lundstad Grønt AS. Brødrene Freberg mener tilskuddene er avgjørende for norsk matproduksjon, mens Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI mener forbrukerne betaler dobbelt og at subsidiene i hovedsak går til kjøtt- og melkeproduksjon. Han mener Norge bør vurdere en annen modell for landbruksstøtte.
24 dager siden
Artikkelen omhandlar Noregs bruk av landbrukstoll for å verne norske bønder mot konkurranse frå utlandet. Tollsatsane kan overstige 400 prosent på enkelte varer, noko som resulterer i høgare prisar og mindre utval for forbrukarane. Samfunnsøkonomar påpeiker likskapar mellom denne praksisen og Donald Trumps tollpolitikk, sjølv om den norske tollen er avgrensa til landbruksvarer. Statssekretæren i Finansdepartementet argumenterer for at tollvernet er nødvendig for å trygge norsk matproduksjon og matsikkerheit, og at det er i samsvar med internasjonale avtalar.
25 dager siden
Artikkelen argumenterer for at Vinmonopolet bør være en modell for salg av dagligvarer, og fremhever at dagligvarebransjen utnytter både forbrukere og bønder. Forfatteren kritiserer Trygve Hegnar og Gunnar Stavrum for manglende forståelse for bønders arbeid og inntekt. Stavrum anklages for å feilinformere om forfatterens forskning. Artikkelen hevder at Vinmonopolet motbeviser markedsteorien om lavere priser og bedre service, og at et transparent utsalg med fokus på kvalitet og forbrukere er ønskelig. Forfatteren mener misbruk av markedsmakt er vanlig, og at Konkurransetilsynet svikter. Journalister oppfordres til å undersøke økonomien i landbruket.
2 måneder siden
Nettavisen melder at norske bønder i gjennomsnitt har en netto årsinntekt på 760.000 kroner, en økning på 30,1 prosent fra 2018 til 2023. Mange bønder har inntekter utenfor selve gårdsdriften, noe som bidrar til den samlede inntekten. Netto næringsinntekt fra jordbruk er i gjennomsnitt 257.000 kroner. Statistikken viser at rundt en tredjedel av bøndene har jordbruk som sideinntekt. Inntektene varierer mellom fylkene. Diskusjonen rundt bønders inntekter kompliseres av «hobbybønder» og store variasjoner i inntektene. Konklusjonen er at bønder flest har bedre økonomi enn for eksempel sykepleiere, når alle inntekter regnes med.
2 måneder siden
Artikkelen belyser Norges høye tollsatser på landbruksvarer, som kan overstige 400 prosent, og stiller spørsmål ved landets rolle som frihandelsnasjon. Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved NHH mener Norge kritiserer andre land for tollbarrierer, men har selv høye tollsatser. Han trekker også paralleller til USAs tollpolitikk under Trump, og viser til at toll har lange tradisjoner i USA. Finansdepartementet forsvarer landbrukstollen med hensynet til matsikkerhet, beredskap og at det bidrar til landbruk i hele landet.
27 dager siden
Artikkelen er et svar til Gunnar Stavrums påstand om at bøndene selv er skyld i for dårlig betaling for matvarene de produserer. Det argumenteres med at landbrukssamvirker opererer under strenge reguleringer som begrenser deres mulighet til å utøve markedsmakt, og at toll sikrer norsk matproduksjon. Det fremheves at dagligvarekjedene har stor innkjøpsmakt og at prisene i dagligvarehandelen påvirkes av internasjonale råvarepriser og landbrukspolitikken. Samvirkene har som oppgave å sikre stabile inntekter for bøndene, ikke å presse opp prisene. Artikkelen konkluderer med at en dypere forståelse av hvordan landbrukssamvirkene fungerer er nødvendig for en konstruktiv debatt om bøndenes inntekter og matvareprisene i Norge.
1 måned siden
Artikkelen viser at bøndene ikke har tjent på økningen i matvarepriser; de har tvert imot tapt penger. Dagligvarekjedene øker sine overskudd, og lederne har høye inntekter, mens bøndene sliter med lav lønn og usikkerhet rundt markedsadgang. Bøndene får heller ikke produsere så mye grønt som de ønsker, fordi dagligvarekjedene ofte prioriterer billigere importvarer. Fryserabattordningen bidrar også til at bøndene får mindre betalt. Dette skaper en ubalanse hvor bøndene taper, mens dagligvarekjedene tjener på bekostning av norsk matproduksjon, og hindrer økt grøntproduksjon.
5 timer siden
En undersøkelse avslører store prisforskjeller på Coops egne merkevarer. Dette står i kontrast til Coops løfte om like lave priser i alle sine butikker.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.