Landbruksdirektoratet har offentliggjort tall som viser en kraftig økning i tilskudd til norske bønder, som i 2024 har steget til 21,6 milliarder kroner. Gamkinn Landbruk mottok mest støtte, etterfulgt av Jamtsve/Hanemo Samdrift og Lundstad Grønt AS.
Brødrene Freberg mener tilskuddene er avgjørende for norsk matproduksjon, mens Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI mener forbrukerne betaler dobbelt og at subsidiene i hovedsak går til kjøtt- og melkeproduksjon.
Han mener Norge bør vurdere en annen modell for landbruksstøtte.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Senterpartiet har økt subsidiene til landbruket kraftig i sin regjeringstid, noe de anser som en suksess. Støtten nærmer seg 900.000 kroner per bonde, men kritikere hevder at bøndene likevel tjener dårlig på grunn av negativ verdiskaping. Geir Pollestad ønsker å øke støtten ytterligere mot én million kroner per årsverk. Bønder fra Småbrukarlaget demonstrerte under Senterpartiets landsmøte og uttrykte misnøye med betalingen. Borch mener økte subsidier sikrer matproduksjon i hele landet, og at nedgangen i antall gårdsbruk bremses.
2 måneder siden
Nettavisen melder at norske bønder i gjennomsnitt har en netto årsinntekt på 760.000 kroner, en økning på 30,1 prosent fra 2018 til 2023. Mange bønder har inntekter utenfor selve gårdsdriften, noe som bidrar til den samlede inntekten. Netto næringsinntekt fra jordbruk er i gjennomsnitt 257.000 kroner. Statistikken viser at rundt en tredjedel av bøndene har jordbruk som sideinntekt. Inntektene varierer mellom fylkene. Diskusjonen rundt bønders inntekter kompliseres av «hobbybønder» og store variasjoner i inntektene. Konklusjonen er at bønder flest har bedre økonomi enn for eksempel sykepleiere, når alle inntekter regnes med.
24 dager siden
Artikkelen omhandlar Noregs bruk av landbrukstoll for å verne norske bønder mot konkurranse frå utlandet. Tollsatsane kan overstige 400 prosent på enkelte varer, noko som resulterer i høgare prisar og mindre utval for forbrukarane. Samfunnsøkonomar påpeiker likskapar mellom denne praksisen og Donald Trumps tollpolitikk, sjølv om den norske tollen er avgrensa til landbruksvarer. Statssekretæren i Finansdepartementet argumenterer for at tollvernet er nødvendig for å trygge norsk matproduksjon og matsikkerheit, og at det er i samsvar med internasjonale avtalar.
4 måneder siden
Norske melkebønder opplever en uventet inntektsøkning på grunn av økt etterspørsel etter melk. Flere bønder investerer i nye fjøs og øker produksjonen. Bøndene kan i år produsere så mye melk de klarer, og neste år kan de gå over kvoten med 20 prosent. Melkeproduksjonen har økt med 70 millioner liter i år, og målet er ytterligere 50 millioner liter neste år. Økt salg av meieriprodukter, spesielt proteinprodukter, bidrar til økt etterspørsel. Bondelaget er fornøyd med de økte inntektsmulighetene for melkeprodusentene.
2 dager siden
En ny rapport hevder bønder bruker uærlige tall i budsjettene for å få investeringstilskudd til nye fjøs. Dette reiser spørsmål om lønnsomheten i norsk matproduksjon og bruken av offentlig støtte.
2 måneder siden
Tidligere landbruksminister Geir Pollestad (Sp) advarer mot å fjerne importvernet på mat, da han mener det vil være kroken på døren for store deler av norsk landbruk. Han mener at Norge ikke kan straffe norske bønder på grunn av internasjonale politiske hendelser. Professor Ola H. Grytten ved NHH påpeker at Norge har høye tollsatser, men anerkjenner samtidig behovet for en viss toll for å opprettholde norsk jordbruk. FrP ønsker reduserte tollmurer, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag understreker at norske bønder er avhengig av det eksisterende tollvernet for å overleve.
1 måned siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer sterkt på Norgesgruppens årsresultat på 4,88 milliarder kroner før skatt, samtidig som matvareprisene har steget. Martinussen mener vanlige folk betaler for mye for mat, mens bøndene får for lite. Hun krever derfor at dagligvarekjedene splittes opp for å redusere kjedemakten. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes støtter kritikken og etterlyser tiltak fra konkurransetilsynet og regjeringen. Flere økonomer mener at de høye matvareprisene kan føre til at Norges Bank ikke vil senke renten.
1 dag siden
Norske bønder har lagt frem sitt krav i årets jordbruksoppgjør. De ber om en betydelig inntektsøkning og prioritering av spesifikke grupper.
3 måneder siden
Matprisene i Norge har økt betydelig mer enn i Sverige det siste året. Landbruksminister Geir Pollestad mener dagligvarekjedene er ansvarlige for de høye prisene og ønsker bedre konkurranse i bransjen. Han peker på at prisene på fisk og grønnsaker har hatt en spesielt dårlig utvikling i Norge sammenlignet med Sverige. Bransjeorganisasjonen Virke mener derimot at Pollestads egen landbrukspolitikk, med økt toll på importerte varer, bidrar til de høye prisene. De viser også til at Konkurransetilsynet ikke har funnet bevis for at dagligvarekjedene har økt sine marginer. Pollestad mener forbrukere og bønder har en felles interesse av å redusere dagligvarekjedenes makt, mens Virke mener at leverandørmakten bør kartlegges.
1 måned siden
En økonom ved BI Bergen hevder at landbrukspolitikken, med tollmurer og subsidier, koster hver nordmann 10.000 kroner i året. Dette fører til at matprisene er betydelig høyere enn i Sverige. Høy toll beskytter norske produsenter, men begrenser samtidig konkurransen og utvalget i dagligvaremarkedet. Flere økonomer mener at dette systemet indirekte gagner dagligvarekjedene og leverandørene. Orkla avviser at de tjener på tollmurene, mens Virke innrømmer at toll begrenser konkurransen fra utenlandske aktører.