Norske bønder har lagt frem sitt krav i årets jordbruksoppgjør. De ber om en betydelig inntektsøkning og prioritering av spesifikke grupper.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har samordnet seg og lagt frem et felles krav i årets jordbruksoppgjør. De krever en inntektsutvikling tilsvarende 27. 500 kroner per årsverk. Kravet har en total ramme på 2 milliarder kroner, hvorav 288 millioner finansieres gjennom økte målpriser, mens resten dekkes av budsjettoverføringer.
Kravet er lavere enn de to foregående årene. Organisasjonene påpeker at inntektsgapet til arbeidslivet for øvrig forventes tettet, men at ikke alle bønder får like stor del av økningen. De prioriterer derfor bønder som driver med sau og ammekyr, da disse har lavest inntekt.
Kravet ble overlevert statens forhandlingsleder Viil Søyland. Staten gir sitt tilbud 7. mai.
Viil Søyland
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Bøndenes organisasjoner har lagt frem sitt krav i årets jordbruksoppgjør. De ber om en betydelig inntektsøkning for næringen.
1 dag siden
Bøndene legger i dag frem sine krav i årets jordbruksoppgjør. Et ungt bondepar og en fylkesleder deler sine forventninger til forhandlingene.
6 dager siden
LO, YS og arbeidsgiverorganisasjonen Virke har blitt enige om en lønnsramme på 4,4 prosent i årets mellomoppgjør, som kun omhandler lønn. Partene har også avtalt et generelt kronetillegg på fem kroner og et lavtlønnstillegg på to kroner. Resultatet følger frontfaget, som tidligere i år ble enige om samme ramme. Prisveksten i Norge anslås til 2,7 prosent i 2025, noe som innebærer at mange arbeidstakere vil oppleve reallønnsvekst, altså økt kjøpekraft. LO og YS har lagt vekt på generelle tillegg og prioritering av lavlønn og likelønn, og Virke har imøtekommet disse kravene. Partene beskriver forhandlingene som konstruktive og ansvarlige i en tid med økonomisk usikkerhet.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at økt kjøpekraft er et hovedkrav i årets lønnsoppgjør. Hun viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har falt, og mener at overskuddet i bedriftene i større grad må komme de ansatte til gode. LO vil sikre økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser, og prioriterer lavlønn og likelønn. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør som starter 14. mars.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere. De argumenterer med at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen, mens lønnskostnadene har falt. Fellesforbundet ønsker minst samme reallønnsvekst som i fjor, tilsvarende 2,2 prosent. LO mener det er rom for et godt lønnsoppgjør som sikrer økt kjøpekraft. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025, noe som betyr at lønningene må stige mer enn dette for å oppnå reallønnsvekst.
2 måneder siden
Nettavisen melder at norske bønder i gjennomsnitt har en netto årsinntekt på 760.000 kroner, en økning på 30,1 prosent fra 2018 til 2023. Mange bønder har inntekter utenfor selve gårdsdriften, noe som bidrar til den samlede inntekten. Netto næringsinntekt fra jordbruk er i gjennomsnitt 257.000 kroner. Statistikken viser at rundt en tredjedel av bøndene har jordbruk som sideinntekt. Inntektene varierer mellom fylkene. Diskusjonen rundt bønders inntekter kompliseres av «hobbybønder» og store variasjoner i inntektene. Konklusjonen er at bønder flest har bedre økonomi enn for eksempel sykepleiere, når alle inntekter regnes med.
2 måneder siden
LO-lederne Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere, med henvisning til at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen. Målet er å gjenta fjorårets reallønnsvekst, hvor lønningene steg 2,2 prosent mer enn prisene. Et krav fra industriens klubbleder er et oppgjør på minst 4,7 prosent. Norsk Industri argumenterer for at lønnsveksten må ned. LO-lederen ser gode muligheter for enighet i årets oppgjør og håper å unngå mekling.
2 måneder siden
Bondelaget mener at landbruket bør få tilgang til den kommende fastprisavtalen på strøm, kalt Norgespris, som regjeringen har foreslått for husholdninger og hytteeiere. De argumenterer for at fastpris er et bedre alternativ enn dagens strømstøtteordning, som dekker 80 prosent av kostnadene over 70 øre per kWh, med en øvre grense. Regjeringen mener Norgespris vil være et godt alternativ til den gamle strømstøtteordningen. Bondelaget mener at landbruket, som en viktig næring, bør ha samme mulighet til å sikre seg forutsigbare strømkostnader som husholdninger.
6 dager siden
LO, YS og arbeidsgiverorganisasjonen Virke har blitt enige om en lønnsramme på 4,4 prosent i årets mellomoppgjør, som kun omhandler lønn. Partene har også avtalt et generelt kronetillegg på fem kroner. Resultatet følger frontfaget, som tidligere i år ble enige om samme ramme med NHO. LO har lagt vekt på å styrke arbeidstakernes kjøpekraft gjennom generelle tillegg, samt å prioritere lavlønn og likelønn. Prisveksten i Norge anslås til 2,7 prosent i 2025, og dette anslaget er sentralt for å vurdere om lønnsoppgjøret gir reallønnsvekst, altså økt kjøpekraft for arbeidstakerne.
1 måned siden
NHOs representantskap har vedtatt sin forhandlingsfullmakt for årets lønnsoppgjør, og ønsker at mer av lønnstilleggene skal forhandles lokalt på grunn av usikkerhet i internasjonal handel og forskjeller mellom bransjer. LO på sin side krever økt kjøpekraft for sine medlemmer, og viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har gått ned. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor kun lønn står på agendaen. Forhandlingene starter 14. mars, og fristen er 1. april. Prisveksten for 2025 er anslått til 2,5 prosent.