Integrering krever samarbeid, ikke ensidig skyldplassering

Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.