Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken.
Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig.
Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En doktorgradsavhandling undersøker hvordan norske muslimer opplever inkludering og ekskludering, og skiller mellom opplevelser knyttet til fordommer og religiøsitet. Studien viser at manglende tilrettelegging for religiøs praksis og opplevde forskjeller i verdisyn kan føre til ekskludering. Samtidig kan enkle tiltak, som tilrettelegging for bønn på arbeidsplassen, øke følelsen av tilhørighet. Diskusjonen dreier seg om hvor langt Norge skal gå i å tilpasse seg religiøse behov, sett i lys av målet om et livssynsåpent samfunn, og hvordan dette balanseres mot andre samfunnsverdier.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at det ikke lenger er tilstrekkelig å skylde på samfunnet eller politikere for manglende integrering. Den hevder at kulturelle og religiøse faktorer i muslimske miljøer spiller en betydelig rolle i integreringsutfordringer, og at disse må adresseres. Kriminalitetstall blant unge menn med minoritetsbakgrunn, spesielt fra MENA-land, er alarmerende. Artikkelen understreker at religion og kultur ofte er så tett sammenvevd at det hindrer integrering. Den fremhever at mens noen innvandrergrupper integreres godt, skaper mange muslimske miljøer en barriere der kritikk av kulturelle praksiser avfeies som angrep på troen. Forfatteren mener at det er på tide å ta et oppgjør med offerrollen og heller fokusere på å ta ansvar for egen integrering.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
5 dager siden
Folketinget i Danmark diskuterte 4. april om det er mulig å være dansk i hjertet og samtidig troende muslim. Artikkelen argumenterer for at islam ikke skal spille noen rolle i Danmark, som beskrives som et land formet av kristendommen og vestlig kultur. Den peker på utfordringer knyttet til innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, og viser til statistikker som indikerer at muslimer i Danmark er overrepresentert i kriminalitet og lav sysselsetting. En meningsmåling fra september 2024 viser at mange danske muslimer ønsker å følge koranens anvisninger fullt ut, og at flere har holdninger som ikke stemmer overens med vestlige verdier. Artikkelen konkluderer med at man ikke kan være troende muslim og dansk i hjertet uten å forkaste store deler av islam, men anerkjenner at mange muslimer gjør nettopp dette. Debatten i Folketinget kritiseres for å være unødvendig, gitt de utfordringene som muslimsk innvandring medfører i Europa.
2 dager siden
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland foreslår en verditest for innvandrere som søker statsborgerskap. Han mener testen kan bidra til å motvirke antisemittisme.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold. Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab. Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.