Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge.
Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker.
Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold. Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab. Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende turismen i Norge og dens negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn og offentlige tjenester. Forfatterne kritiserer mangelen på bærekraftig reiselivspolitikk og etterlyser tiltak som kan styre næringen bedre. De foreslår blant annet innføring av turistskatt eller grunnrenteskatt, styrking av kommunene og nasjonalparkene, samt økt forskning på turismens konsekvenser. Artikkelen argumenterer for at reiselivet må ta ansvar for de kostnadene de påfører samfunnet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, for å sikre en mer bærekraftig utvikling.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer sterkt Frps forslag om å sende asylsøkere til tredjeland, og argumenterer for at dette er en diskriminerende og umenneskelig løsning. Forfatteren, som har bodd på asylmottak, beskriver forholdene der som svært vanskelige med konflikter, dårlig hygiene og misbruk. Det stilles spørsmål ved hvordan asylmottak i tredjeland skal fungere, og hva som skal skje med beboerne. Artikkelen hevder at dagens integreringspolitikk har mislyktes, og at det er behov for en strengere politikk som krever at asylsøkere lærer språket, kommer i arbeid og tilpasser seg norsk kultur og lov. Forfatteren konkluderer med at asylsøkere må integreres og bidra i Norge, og at man må slutte å være naiv i innvandringspolitikken.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot markeringen av Verdens hijabdag, og hevder at den normaliserer et undertrykkende plagg. Forfatteren, Moloud Hajizadeh, en iransk kvinneaktivist og journalist, mener hijaben er en religiøs plikt pålagt kvinner for å kontrollere dem, ikke et fritt valg. Hun kritiserer at kvinner holdes ansvarlig for overgrep og at Norge ikke beskytter jenter mot tvungen hijab. Hajizadeh foreslår heller å markere en hijabfrihetsdag for å verdsette kvinners frigjøring.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forventninger til offentlige tjenester og infrastruktur, og deres tendens til å klage over små problemer. Den hevder at nordmenn er blitt bortskjemte og ansvarsfraskrivende, og at det er et gap mellom forventninger og hva som er fysisk mulig å oppnå. Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik stiller spørsmål ved de høye kravene som stilles til det offentlige. Artikkelen oppfordrer til å begrense klaging til reelle problemer og akseptere at uforutsette hendelser kan oppstå, samtidig som den anerkjenner at det finnes tilfeller der det er berettiget å klage.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt norsk statsborgerskap har mistet sin verdi, spesielt i lys av at to somaliske søstre, bosatt i Norge, ble dømt for terrorrelatert virksomhet. Forfatteren argumenterer for at statsborgerskap ikke bare er et papir, men en kontrakt om gjensidig lojalitet. Det stilles spørsmål ved dobbelt statsborgerskap og om Norge skal bruke skattepenger på å hente hjem individer som har valgt terror. Det foreslås at tap av statsborgerskap kan virke avskrekkende. Artikkelen kritiserer også manglende konsekvenser for kriminelle handlinger i enkelte innvandrermiljøer og mener at Norge må stille tydeligere krav til de som ønsker statsborgerskap, for å bevare dets verdi.