Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier.
Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer.
Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at det ikke lenger er tilstrekkelig å skylde på samfunnet eller politikere for manglende integrering. Den hevder at kulturelle og religiøse faktorer i muslimske miljøer spiller en betydelig rolle i integreringsutfordringer, og at disse må adresseres. Kriminalitetstall blant unge menn med minoritetsbakgrunn, spesielt fra MENA-land, er alarmerende. Artikkelen understreker at religion og kultur ofte er så tett sammenvevd at det hindrer integrering. Den fremhever at mens noen innvandrergrupper integreres godt, skaper mange muslimske miljøer en barriere der kritikk av kulturelle praksiser avfeies som angrep på troen. Forfatteren mener at det er på tide å ta et oppgjør med offerrollen og heller fokusere på å ta ansvar for egen integrering.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet, og hevder den mangler troverdighet på grunn av premissleverandører som svartmaler befolkningen. Det påpekes at organisasjoner som mottar offentlig støtte bidrar til krisemaksimering og et overdrevent negativt syn på befolkningen. Artikkelen stiller spørsmål ved hvorfor politikere tar så mye hensyn til smale, radikale interessegrupper, og etterlyser politikere som viser at de faktisk liker befolkningen de representerer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handling mot barneekteskap, og hevder at moskeer vier mindreårige uten å bli straffet. Forfatteren mener regjeringen er handlingslammet av frykt for å krenke muslimske miljøer, noe som går utover jenters rettigheter. Barneekteskap beskrives som skadelig, med konsekvenser som varer i generasjoner. Artikkelen oppfordrer til å prioritere barns rettigheter over trosfrihet, og foreslår å straffeforfølge imamer og stenge moskeer som vier barn.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold. Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab. Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan feilinformasjon om EUs bygningsdirektiver skaper frykt for tvungen oppussing. Det hevdes at finansminister Trygve Slagsvold Vedum bidrar til denne frykten ved å spre feilaktige påstander om at EU vil bestemme hvordan nordmenn skal isolere husene sine. Artikkelen understreker at EU ikke planlegger å tvinge folk til å pusse opp, og at Norge allerede har vedtatt lignende klimamål. Videre kritiseres Senterpartiet for å undergrave tilliten til myndighetene ved å spre feilinformasjon om strømpriser og utenlandskabler, og for å motsi sin egen tidligere politikk.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Shakeel Rehman for å fremstille moskeene som et samfunnsproblem og for å tolke deres handlinger i verste mening. Forfatteren argumenterer for at moskeene faktisk er en viktig del av løsningen på samfunnsutfordringer, og at de har tatt et betydelig ansvar for integrering og forebygging av radikalisering. Det understrekes at moskeene bidrar positivt til samfunnet gjennom arbeid med psykisk helse, åpenhet rundt vanskelige temaer og ved å fremme islamsk barneoppdragelse som vektlegger trygghet og omsorg. Kritikken mot Rehman går ut på at han ensidig fokuserer på problemer og overser de positive bidragene moskeene gir.