Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold.
Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab.
Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot markeringen av Verdens hijabdag, og hevder at den normaliserer et undertrykkende plagg. Forfatteren, Moloud Hajizadeh, en iransk kvinneaktivist og journalist, mener hijaben er en religiøs plikt pålagt kvinner for å kontrollere dem, ikke et fritt valg. Hun kritiserer at kvinner holdes ansvarlig for overgrep og at Norge ikke beskytter jenter mot tvungen hijab. Hajizadeh foreslår heller å markere en hijabfrihetsdag for å verdsette kvinners frigjøring.
3 dager siden
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland foreslår en verditest for innvandrere som søker statsborgerskap. Han mener testen kan bidra til å motvirke antisemittisme.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger. Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig. Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.