KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland foreslår en verditest for innvandrere som søker statsborgerskap. Han mener testen kan bidra til å motvirke antisemittisme.
Artikkelen beskriver KrFU-leder Hadle Rasmus Bjulands forslag om en "verditest" for alle som søker norsk statsborgerskap. Bjuland mener testen er nødvendig for å motvirke antisemittiske holdninger, spesielt blant muslimer, og viser til undersøkelser som indikerer dette.
Testen skal tydeliggjøre forventninger om å stille seg bak norske verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likeverd og norsk lov. Forslaget møter motstand fra AUF-leder Gaute Skjervø, som kaller det et "kulturkamp-utspill" og mener det er farlig å peke ut én gruppe.
Bjuland understreker at forslaget ikke er ment å mistenkeliggjøre innvandrere, men å bygge fellesskap.
Hadle Rasmus Bjuland
Sylvi Listhaug
Gaute Skjervø
KrFU
KrF
AUF
NRK
Holocaustsenteret
Norge
Bergen
Rogaland
Danmark
Tyskland
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En artikkel i Haaretz hevder at Norge er det vestlige landet der anti-jødiske holdninger har fått sterkest fotfeste. En undersøkelse viser at over halvparten av norske jøder har vurdert å emigrere, og at de føler seg sviktet av norske myndigheter og presse. Artikkelen kritiserer norsk presse for ensidig dekning av konflikten i Midtøsten, og for å importere negative holdninger gjennom innvandring. Det påpekes at negative holdninger til jøder er mer utbredt blant muslimer. Artikkelen konkluderer med at situasjonen er uholdbar og krever politisk og moralsk lederskap for å endre utviklingen.
3 måneder siden
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland ønsker å innføre strengere nasjonale språkkrav for ansatte i norske sykehjem. Han mener at ansatte må ha et formelt bevis på at de behersker norsk på minimum B1-nivå for å sikre god kommunikasjon og verdig eldreomsorg. Bjuland viser til en undersøkelse fra 2015 som indikerer at mange ansatte opplever for dårlige norskkunnskaper som et problem. Han mener dette kan føre til feilbehandling og utrygghet for de eldre. SU er uenig og mener at kommunene selv bør bestemme språkkravene. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at arbeidsgiver har ansvaret for at de ansatte har tilstrekkelige norskkunnskaper.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
5 dager siden
Folketinget i Danmark diskuterte 4. april om det er mulig å være dansk i hjertet og samtidig troende muslim. Artikkelen argumenterer for at islam ikke skal spille noen rolle i Danmark, som beskrives som et land formet av kristendommen og vestlig kultur. Den peker på utfordringer knyttet til innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, og viser til statistikker som indikerer at muslimer i Danmark er overrepresentert i kriminalitet og lav sysselsetting. En meningsmåling fra september 2024 viser at mange danske muslimer ønsker å følge koranens anvisninger fullt ut, og at flere har holdninger som ikke stemmer overens med vestlige verdier. Artikkelen konkluderer med at man ikke kan være troende muslim og dansk i hjertet uten å forkaste store deler av islam, men anerkjenner at mange muslimer gjør nettopp dette. Debatten i Folketinget kritiseres for å være unødvendig, gitt de utfordringene som muslimsk innvandring medfører i Europa.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot tvangsflytting av palestinere til Norge, og viser til forslag fra Donald Trump og Israels utenriksminister. Det fremheves at Høyres løsning om asylmottak i tredjeland er en bedre idé. Artikkelen kritiserer Arbeiderpartiets Midtøsten-politikk, inkludert anerkjennelsen av Palestina, og foreslår at palestinere heller bør bosettes i nærområdene, som Iran og Syria, hvor deres kulturelle og religiøse behov lettere kan tilfredsstilles. Artikkelen uttrykker bekymring for at mange palestinere støtter Hamas, noe som vil vanskeliggjøre integreringen i Norge.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold. Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab. Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.
3 måneder siden
En ny rapport viser en kraftig økning i antisemittisme globalt, men i Norge har antisemittiske holdninger nesten halvert seg de siste ti årene. Til tross for denne positive utviklingen, føler det jødiske samfunnet i Norge seg mindre trygge, og det har vært flere antisemittiske hendelser. Rabbiner Joav Melchior advarer mot å lene seg tilbake på de positive tallene og understreker at hat kan komme i nye former. Han påpeker også at Israel har anklaget Norge for antisemittisme, noe som avvises av norske myndigheter. Melchior oppfordrer til å skille mellom legitim kritikk av Israel og hat mot jøder, og mener Norge må sette en grense for hvor langt hat kan gå. Han understreker at kunnskap er viktig i kampen mot antisemittisme.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.