Russlands invasjon av Ukraina har vist seg å være en strategisk feilvurdering med langvarige konsekvenser. Landet har mistet territorium, opplever økonomiske vanskeligheter, og har store menneskelige tap.
Sanksjoner, arbeidskraftmangel og økende avhengighet av Kina svekker økonomien. Samtidig har Natos styrke økt, og flere land i Øst-Europa distanserer seg fra Russland.
Landets våpeneksport har falt kraftig, og dets internasjonale innflytelse er redusert. Russland er nå mer isolert og har et dårlig omdømme på verdensscenen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Russlands krig i Ukraina har ført til store menneskelige tap, hjerneflukt og en alvorlig økonomisk belastning. Landet opplever nasjonal tilbakegang med økende fattigdom og avhengighet av Kina. Internasjonal isolasjon og et svekket omdømme kompliserer situasjonen ytterligere. Teknologisk stagnasjon og økende intern misnøye bidrar til ustabilitet. Artikkelen konkluderer med at krigen er en katastrofal feilvurdering som har svekket Russland betydelig, med skader som vil ta generasjoner å reparere.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Russland, ledet av Putin, kjemper mot feil fiende i Ukraina, mens den egentlige trusselen er Kina. Krigen i Ukraina har påført Russland store tap, inkludert mange døde og sårede, økonomiske sanksjoner og tap av valutareserver. Kina, med sin lange historie med krav på russisk territorium og behov for ressurser som finnes i Sibir, utgjør en større langsiktig trussel. Artikkelen hevder at Putins eskalering av krigen, inkludert bruk av atomvåpen, kan føre til at Russland blir en utstøtt nasjon. Russlands elite oppfordres til å vurdere om de vil fortsette å støtte Putin eller begrense landets tap.
1 måned siden
Ukraina invaderte Kursk fylke i Russland i fjor, men har nå mistet kontrollen over området. Russland hevder å ha presset ukrainske styrker ut av 29 landsbyer, inkludert byen Sudzja. Tapet av Kursk anses som et nederlag for Ukraina og kan svekke landets forhandlingsposisjon i våpenhvileforhandlingene med Russland. Russland krever full kontroll over fire ukrainske regioner, redusert militær kapasitet for Ukraina og at landet ikke blir medlem av NATO. Eksperter mener likevel at offensiven gav moral til ukrainske soldater og presset russiske styrker bort fra Donbas.
2 måneder siden
E-tjenesten vurderer at Russlands økonomi er i resesjon, preget av høy inflasjon og økende militærutgifter. Krigen i Ukraina tærer på både økonomiske og menneskelige ressurser, med et stort antall drepte og skadde soldater hver måned. Eksportinntektene har falt, og økonomien er sårbar for forstyrrelser i energisalget. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at økonomien er overopphetet og at økt statsgjeld kan begrense vekstpotensialet. Økonom Erlend Bjørtvedt mener Norge må stoppe videresalg av russisk fisk og stenge havnene for å svekke Russlands økonomi ytterligere.
18 dager siden
Russland har intensivert sin offensiv i Ukraina, men møter betydelige utfordringer. Til tross for nylige territoriale gevinster, sliter Russland med store tap og begrenset fremgang. Analytikere peker på at Russlands hær er svekket, frontlinjen er utvidet, og Ukraina har forbedret sitt forsvar med droneteknologi. Putin er under press for å vise resultater, men står overfor økonomiske vanskeligheter og reduserte ressurser. Ukraina er nå bedre rustet med egenprodusert krigsmateriell og økt støtte fra utlandet, noe som gjør fremtidige russiske angrep vanskeligere.
3 måneder siden
Artikkelen oppsummerer krigen i Ukraina i 2024, og hevder at Ukraina har kommet styrket ut, til tross for territorielle tap. Russland har mistet store styrker og opplever økonomiske problemer. Ukraina har invadert Russland og styrket sin forsvarsindustri. Vestlig støtte har vært mangelfull, spesielt fra Norge. Ukraina har vunnet slaget om Svartehavet ved hjelp av sjødroner. Artikkelen hevder at 2024 har vært vanskelig for Ukraina, men enda vanskeligere for Russland, og at en russisk kollaps kan være i gang.
4 måneder siden
Russland opplever store tap i krigen i Ukraina, med et estimert tap på to soldater for hver nyrekruttert. Ukraina sliter også med soldatmangel, men russiske tap er betydelig høyere. Ifølge ukrainske myndigheter har Russland mistet over 750.000 soldater, mens vestlige estimater viser at Russland mister 53 soldater per kvadratkilometer okkupert land. Russland forsøker å kompensere for tapene ved å rekruttere soldater fra utlandet, men sliter med å opprettholde rekrutteringstakten. Tapstallene har økt jevnt siden sommeren, og november var den blodigste måneden for Russland.
25 dager siden
Putin har kunngjort en opprustning og økt militær tilstedeværelse i Arktis, men Russlands ambisjoner møter hindringer på grunn av krigen i Ukraina. Sanksjoner begrenser tilgangen til vestlig teknologi og investeringer, noe som tvinger Russland til å søke støtte fra Kina. Samtidig har krigen svekket Russlands militære styrker i nord. Kina er en stadig viktigere aktør i Arktis, hovedsakelig som en økonomisk partner og leverandør av teknologi til Russland. Norge følger situasjonen nøye for å beskytte sine ressurser og rettigheter i nordområdene.
3 måneder siden
Russland har lidd betydelige tap av militært materiell i Ukraina, dokumentert av Oryx, med over 20 000 ødelagte eller skadede stridsvogner og kjøretøyer. Dette tilsvarer omtrent et års produksjon av stridsvogner. Tapene fører til at lagrene tømmes, og Russland tar i bruk eldre utstyr fra Sovjettiden. Eksperter som Palle Ydstebø og Tor Bukkvoll mener dette svekker Russlands evne til å føre krig. Ukraina opplever også tap, men fokuserer på å ødelegge russisk materiell. Begge parters mangel på materiell kan øke sannsynligheten for forhandlinger, selv om utfallet er usikkert.
6 dager siden
Krigen mellom Russland og Ukraina har medført store tap på begge sider, og en klar militær seier virker usannsynlig. Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener Russland for øyeblikket ikke har kapasitet til å angripe andre land enn Ukraina. Han tror krigen vil fortsette i et langsommere tempo eller ende i en våpenhvile uten en fredsavtale. Putin ønsker å bevare Russlands status som stormakt og sikre sin politiske overlevelse, men krigen har svekket regimet. En russisk seier kan føre til økt nasjonalisme i Ukraina og en mer selvhevdende russisk stat som bruker hybridkrigføring. Eksperter peker på at Putin ikke kan framstå som en taper, og at en fredsavtale som gir Russland for stor fordel, vil være problematisk for Vesten. En langvarig konflikt uten klar løsning, lik en Korea-løsning, anses som mest sannsynlig.