Artikkelen undersøker hvordan rike mennesker investerer i kunst, med Reitan-familiens Posten Moderne i Trondheim som eksempel. Private investeringer gjør kunsten tilgjengelig for et bredere publikum, men reiser spørsmål om samlingenes ansvar for kulturarven sammenlignet med offentlige institusjoner.
Artikkelen belyser utfordringer og uforutsigbarhet ved samarbeid mellom private og offentlige museer, og viser til Fredriksen-søstrenes engasjement med Nasjonalmuseet og debattene rundt Ekebergparken og Kunstsiloen.
Kunst gir investorene mulighet til å distansere seg fra egen bransje og heller vise seg fra en kultivert og raus side.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
10 dager siden
Artikkelen undersøker hvordan geopolitisk og økonomisk uro påvirker det globale kunstmarkedet, og peker på kunst som en potensiell sikker havn i usikre tider. Den viser til at kunstmarkedet historisk sett har klart seg relativt bra gjennom resesjoner, men at avkastningen varierer mellom kunstretninger. Kunstnere som Per Krohg, født mellom 1875 og 1910, fremheves som spesielt interessante, da deres kunst opplever økt etterspørsel. Artikkelen argumenterer for at markedet beveger seg bort fra konseptuell kunst og mot mer tradisjonelle og fredelige uttrykk, og at dette kan åpne for nye investeringsmuligheter.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at Norges rikeste bruker sin makt til å kjempe mot skatt, spesielt formuesskatt og grunnrenteskatt. De tar ut store summer fra sine bedrifter til privat luksusforbruk, som dyre boliger, hytter, biler og båter, samtidig som de hevder at formuesskatten tapper bedriftene for kapital. Artikkelen viser til eksempler på milliardærer som investerer i luksus, og argumenterer for at de rikes kamp mot skatt er en kamp mot det norske fellesskapet. Det påpekes at de rike lyver om hvor pengene går, og at de ikke vil bidra til fellesskapet.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel. Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk». Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Odd Nerdrum og hans families evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet i media, og hvordan de har lykkes i en tid der kulturkjendiser blir stadig sjeldnere. Den trekker paralleller til tidligere kjendiser som Luciano Pavarotti, og argumenterer for at mediefragmentering fører til færre felles referanser i samfunnet. Familien Nerdrum, til tross for sitt tradisjonelle kunstsyn, har mestret moderne medier for å nå ut til publikum. Deres forsvar for livsnær kunst appellerer til mange, og minner om Arkitekturopprørets kritikk av moderne arkitektur. Artikkelen fremhever også verdien av allmenne kunstkjendiser som kan åpne dører til kunstens verden.
3 måneder siden
Artikkelen gir en oversikt over anbefalte kunstutstillinger i Norge i 2025. Blant utstillingene er Frida Orupabo på Astrup Fearnley Museet, Georg Baselitz på Munchmuseet, og åpningen av Nordnorsk kunstmuseum i Bodø. Nasjonalmuseet viser «Gothic Modern», og det er utstillinger med Lotte Konow Lund, A K Dolven, og Tori Wrånes. I tillegg trekkes frem utstillinger med Kitty Kielland og Frida Hansen i Stavanger, Frits Thaulow i Tønsberg, og Ludvig Karsten på Munchmuseet. Artikkelen gir en oversikt over et bredt spekter av kunstnere og stilarter som vil være å se i Norge i 2025.
1 dag siden
En ny NRK-dokumentar gir innsikt i Oljefondet og dets leder Nicolai Tangen. Artikkelen reflekterer over Tangens personlighet og stil som sjef.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer hvordan familiekonflikter, spesielt når de involverer kjente personer som familien Ingebrigtsen, blir offentlig teater. Medias intense dekning risikerer å svekke rettssikkerheten og redusere involverte parter til karikerte roller. Forfatteren stiller spørsmål ved kombinasjonen av far- og trenerrollen, og understreker viktigheten av å reflektere over etiske grenser og respekt for privatlivet. Selv om familien har åpnet dører til privatlivet tidligere, bør de fortsatt ha krav på beskyttelse når relasjoner rakner. Artikkelen oppfordrer til en bredere diskusjon om mediedekning og håndtering av slike saker.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økonomien i private barnehager og kritikk fra SV. Etter salg av FUS-barnehagenes eiendommer i 2021, gikk leiekostnadene ned med over 13 millioner kroner. Private barnehager mottar mindre tilskudd per krone enn kommunale, og har i tillegg hatt en negativ økonomisk utvikling med mange nedleggelser. Artikkelen viser til at private barnehager har spart samfunnet for seks milliarder kroner i 2023. Det påpekes også at det er store variasjoner i husleie for barnehager, og at mange private barnehager sliter med lønnsomheten. Artikkelen inviterer SV til et møte for å diskutere situasjonen.