En ny rapport fra SIFO viser at 1 av 6 norske hushold har store økonomiske problemer. Andelen hushold som sliter økonomisk har økt dramatisk siden 2021, med en tredobling av de som er «ille ute».
Hovedårsakene er høy prisvekst, rentehevinger og lav inntektsvekst. Selv om prisveksten avtar, er prisnivået fortsatt høyt.
Noen grupper, som pensjonister og uføretrygdede, har opplevd en liten bedring, men situasjonen er fortsatt utfordrende for mange. SIFO anbefaler økt støtte til barnefamilier og lavinntektsgrupper, og mener at eksisterende tiltak må styrkes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økonomiske situasjonen i Norge, der prisveksten har avtatt, men prisene har stabilisert seg på et høyere nivå. Dette skaper utfordringer for de med lav inntekt, som opplever at situasjonen er verre enn før. Fattighuset i Oslo rapporterer om økt pågang og har måttet avvise folk i matkø. Selv om noen grupper har opplevd lønnsvekst som overgår prisstigningen, sliter mange med å få endene til å møtes. Det påpekes at begrepet 'dyrtid' er misvisende, da situasjonen ikke ser ut til å bedre seg. Økte matpriser fører også til at mindre overskuddsmat når de som trenger det mest.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan dyrtiden fører til økt pågang hos Nav og Namsfogden, også fra personer med etablerte liv og faste inntekter. Avdelingsdirektør ved Nav Sandnes, Ågot Elise Vatnedal, forklarer at økte utgifter overstiger inntektene for mange. Namsfogden i Rogaland har opplevd en dobling i antall søknader om gjeldsordning i januar, og på landsbasis har antallet økt med nesten 50 prosent. Susanne R. Roalkvam, seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes, understreker at situasjonen er alvorlig og rammer mange familier. Ifølge Nav er det spesielt personer i 40–50 årene som opplever størst økonomisk press.
3 måneder siden
Leieprisene i Norge har nådd rekordhøyder, med en gjennomsnittlig pris på 12.533 kroner i 2024. Dette skaper problemer for mange leietakere, som opplever at en stadig større del av inntekten går til husleie. Flere faktorer bidrar til prisøkningen, blant annet færre utleieboliger på markedet, økte renter og generell prisvekst. Politiske beslutninger som har gjort det mindre gunstig å investere i utleieboliger, er også en medvirkende årsak. Det forventes at prisene vil fortsette å stige, og forskere mener at et større offentlig eller profesjonelt leiemarked kan bidra til å stabilisere situasjonen.
20 dager siden
Artikkelen belyser hvordan økte matvarepriser og levekostnader rammer både arbeidsledige og folk i jobb, noe som fører til økt behov for hjelp fra frivillige organisasjoner. SIFO vurderer å oppdatere sitt referansebudsjett for å bedre reflektere de reelle utgiftene husholdninger har, da mange sliter med å dekke nødvendige utgifter. Frelsesarmeen melder om økt behov for matutdeling. Regjeringen viser til iverksatte tiltak, men erkjenner at situasjonen er krevende. Terskelen for å søke hjelp fra NAV kan være høy, og mange tyr derfor til frivillige organisasjoner for å få mat.
4 måneder siden
En analyse fra SSB viser at innvandrere i Norge har større økonomiske utfordringer enn befolkningen for øvrig. 41 prosent av innvandrere sliter med å betale uforutsette utgifter, og 10 prosent har hatt alvorlige økonomiske problemer det siste året. Mange savner også materielle goder. Dette skyldes blant annet lavere inntekt, trangere boligforhold og sjeldnere boligeie. Selv om inntektsforskjellene har blitt noe mindre de siste årene, er det fortsatt betydelige forskjeller. Flyktninger og de med kort botid i Norge er spesielt utsatt. Undersøkelsen viser også at innvandrere generelt er mindre fornøyd med sin økonomiske situasjon.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger og antall mottakere i 2024. Utbetalingene økte med 23 prosent, mens antall mottakere steg med 15 prosent. Spesielt bekymringsfullt er økningen på 13 prosent blant mottakere under 30 år. Nav-sjefen forklarer økningen med dyrtiden etter pandemien, der mange sliter med å dekke grunnleggende behov som mat. Kirkens Bymisjon påpeker at fattigdom har alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. Økningen skyldes også flyktninger fra Ukraina og at sosiale stønader ikke holder tritt med prisveksten, spesielt matutgifter.
1 måned siden
Artikkelen omhandler hvordan økte matvarepriser påvirker folk med lav inntekt. Ulrikke Ottesen forteller om sin hverdag hvor hun er avhengig av tilbud og billigmerker for å klare seg. Hjelpeorganisasjonen Opplandshjelpen melder om kraftig prisvekst på de billigste varene. Norgesgruppen ser en økning i salget av First Price-produkter, spesielt i områder med lav inntekt. En sjeføkonom mener dyrtiden er over, men dette blir motsagt av en politiker fra Rødt som mener situasjonen er verre enn som antatt og understreker at fattigdom ikke er en følelse.
3 måneder siden
I 2023 ble det registrert 2338 begjæringer om tvangssalg av boliger i Oslo, det høyeste antallet på ti år. I 2024 ble 536 boliger tvangssolgt. En megler mener at dette skyldes den økonomiske situasjonen med høye renter og dyrtid. Mange av de som rammes er enslige, bor i trange leiligheter, eller har mistet jobben. Selv om de fleste saker løses før tvangssalg, har trenden snudd etter 2021, med en økning i antall tvangssalg.