EU-kommisjonen har presentert en omfattende tiltakspakke, kalt «Ren industriavtale», med mål om å redusere energiprisene og kutte utslipp i europeisk industri. Planen innebærer betydelige investeringer i karbonfri industri og nye teknologier, estimert til 1200 milliarder kroner.
Tiltakene inkluderer også reduksjon av byråkrati, bygging av flere kabler i Nordsjøen, og endringer i energitariffer for å sikre billigere strøm. EU oppfordrer medlemslandene til å kutte skattene på strøm og bygge opp kapasitet for lagring av LNG-gass.
Norge blir sett på som en viktig bidragsyter, med oppfordringer om å øke gassproduksjonen og investere i fornybar energi. Målet er å øke konkurranseevnen for europeisk industri og redusere energikostnadene for husholdninger og industri innen 2025.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert planer for å redusere energiprisene og styrke industriens konkurranseevne gjennom initiativene «Clean Industrial Deal» og «Affordable Energy Action Plan». Tiltakene omfatter statsstøtte til grønne løsninger, enklere tilgang til billige strømkontrakter og forenkling av rapporteringskrav for bedrifter. Målet er å spare europeiske kunder for 130 milliarder euro årlig innen 2030. Yara-sjef Svein Tore Holsether understreker behovet for konkrete tiltak for å utvikle markedet for lavkarbonprodukter og etablere en eksportmekanisme for CBAM. EU ønsker også å øke investeringene i fornybar energi med mål om 100 gigawatt årlig innen 2030, samt å forenkle saksbehandlingen for utbygging av fornybar energi.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert en plan for å redusere energiprisene og styrke industrien i Europa. Planen inkluderer investeringer i karbonfri industri, reduksjon av byråkrati og bygging av flere kabler i Nordsjøen. Målet er å øke konkurranseevnen for europeisk industri og redusere energikostnadene for husholdninger og industri. Yara-sjef Svein Tore Holsether støtter initiativet, men understreker behovet for konkrete tiltak og mener Norge bør øke sin gassproduksjon og investere i fornybar energi. Miljøbevegelsen er bekymret for at klimapolitikken kan svekkes.
2 måneder siden
EU-kommisjonen lanserer en omfattende tiltakspakke, «Ren industriavtale», for å redusere strømprisene og kutte utslipp i industrien. Planen innebærer investeringer på 1200 milliarder kroner i nye teknologier og endringer i energitariffer for å sikre billigere strøm. Medlemslandene oppfordres til å kutte skattene på strøm, og det skal bygges opp bedre kapasitet for lagring av LNG-gass. Kommisjonen forventer at disse tiltakene vil redusere energiprisene betydelig innen 2025.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert en plan for å redusere energiprisene og styrke industrien i Europa. Planen inkluderer investeringer i karbonfri industri, reduksjon av byråkrati og bygging av flere kabler i Nordsjøen. Målet er å øke konkurranseevnen for europeisk industri og redusere energikostnadene for husholdninger og industri. Yara-sjef Svein Tore Holsether støtter initiativet, men understreker behovet for konkrete tiltak og mener Norge bør øke sin gassproduksjon og investere i fornybar energi. Miljøbevegelsen er bekymret for at klimapolitikken kan svekkes.
2 måneder siden
EU-kommisjonen lanserer en omfattende tiltakspakke, «Ren industriavtale», for å redusere strømprisene og kutte utslipp i industrien. Planen innebærer investeringer på 1200 milliarder kroner i nye teknologier og endringer i energitariffer for å sikre billigere strøm. Medlemslandene oppfordres til å kutte skattene på strøm, og det skal bygges opp bedre kapasitet for lagring av LNG-gass. Kommisjonen forventer at disse tiltakene vil redusere energiprisene betydelig innen 2025.
2 måneder siden
EU har presentert en plan for å gradvis redusere energiprisene frem mot 2040. Målet er å redusere energikostnadene for både industri og husholdninger. Ifølge energikommissær Dan Jørgensen kan planen føre til betydelige innsparinger, estimert til 45 milliarder euro i 2025, og økende til 260 milliarder euro i 2040.
3 måneder siden
EU-kommisjonen presenterer en ny plan for å styrke Europas konkurranseevne de neste fem årene. Planen fokuserer på å forenkle regelverk, øke innovasjonen og redusere avhengigheten av land som Kina. Det legges opp til økt finansiering av selskaper innen kunstig intelligens, ren teknologi og energilagring, samt redusert rapporteringsbyrde for europeiske selskaper. EU vil også gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å vokse i Europa, noe som kan være gode nyheter for norske selskaper gjennom EØS-avtalen. Samtidig vil EU oppfordre til å «kjøpe europeisk» og ekskludere utenlandske leverandører. Tiltakene kommer i kjølvannet av en rapport som konkluderte med at Europa er for statisk og sliter med å kommersialisere innovasjon.
2 måneder siden
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presenterte en ny strategi for å styrke Europas konkurransekraft. Strategien innebærer blant annet etablering av KI-fabrikker med superdatamaskiner for å trene og utvikle kunstig intelligens. EU vil også kutte byråkrati med 25 prosent for å fremme innovasjon og vekst, og 35 prosent for små og mellomstore bedrifter. Selv om EU står fast ved det grønne skiftet, vil de være fleksible og pragmatiske i gjennomføringen. Det kommer også en handlingsplan for å støtte husholdninger og industri gjennom overgangen til fornybar energi. Målet er å gjøre Europa mer konkurransedyktig i møte med utfordringer fra USA og Kina.
3 måneder siden
En ny EU-pakke, kalt «Ren industriavtale», er under utvikling og forventes å bli lagt frem i februar. Denne pakken, som er inspirert av USAs klimasatsing, har som mål å styrke europeisk industri og sikre lave energipriser. Den vil omfatte flere sektorer og kan skape utfordringer for Norge, da noen tiltak er EØS-relevante mens andre ikke er det. Eksperter mener at norsk næringsliv kan dra nytte av avtalen, men at det er en fare for at norske selskaper kan gå glipp av støtteordninger dersom reglene ikke innføres raskt. Pakken er delt inn i seks temaer, inkludert energisikkerhet, finansiering, resirkulering, arbeidskraft, konkurransekraft og global handling.
2 måneder siden
Regjeringen presenterte nye strømtiltak som skal gi lavere og mer forutsigbare strømpriser. Fra 1. oktober kan husholdninger inngå fastprisavtaler på 40 øre per kilowattime. Samtidig reduseres momsen på nettleie fra 25 til 15 prosent fra 1. juli, med planer om å avvikle den helt i neste stortingsperiode. Regjeringen vil også stanse planleggingen av nye undersjøiske kabler til utlandet frem til 2029. Det innføres en valgfri «Norgespris» med fastpris, men strømstøtten videreføres for de som ikke velger denne ordningen. Regjeringen vil ikke innføre EUs omstridte markedsregelverk og ønsker et nordisk samarbeid for å stabilisere strømprisene.
1 måned siden
Fjernvarmebransjen appellerer til regjeringen om bedre rammevilkår for å øke produksjonen av miljøvennlig energi. De ber om redusert avfallsforbrenningsavgift tilsvarende svensk nivå, og kompensasjon for kostnader knyttet til strømstøtte og innføring av norgespris. Fjernvarme fremheves som en rask og billig løsning for å frigjøre strøm, men bransjen advarer om konkurser hvis situasjonen ikke bedres. Hafslund Celsio investerer stort i karbonfangst, men resten av bransjen trenger forutsigbare vilkår for å følge etter. «Fjernvarmeløftet» vil snart lanseres som et konkret forslag til politikerne.
2 måneder siden
Senterpartiet presenterer nye strømtiltak der de ønsker å inkludere bedrifter og organisasjoner i en «Norgespris»-modell, i tillegg til husholdninger og hytter. Partiet vil regulere kraftsystemet for å stabilisere strømprisene på rundt 40 øre/kWt, blant annet ved å strupe eksporten gjennom likestrømskabler ved høye priser. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil ta tilbake nasjonal kontroll over strømpolitikken ved å kontrollere utenlandskablene, bygge ut mer vannkraft og endre Statkrafts rolle til å prioritere kraftutbygging fremfor høyest mulig overskudd. Senterpartiet ønsker også å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER og stanse ytterligere elektrifisering fra land, samt si nei til EUs fjerde energimarkedspakke.
1 måned siden
Regjeringen varsler tiltak for å sikre at norsk industri kan dokumentere bruk av grønn strøm uten å kjøpe opprinnelsesgarantier. Tiltakene inkluderer endringer i varedeklarasjonen for strøm og veiledere for å beregne utslipp. Målet er å unngå at industrien fremstår som mindre fornybar enn den er. Kritikere mener tiltakene ikke løser det underliggende problemet med opprinnelsesgarantiordningen, mens fagforeninger støtter grepene for å sikre industriens konkurransevilkår og hindre grønnvasking.