Regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt og fravike lover i krisesituasjoner som krig eller trussel mot rikets sikkerhet. Kritikere, inkludert professorer, tidligere militære og flere politiske partier, uttrykker bekymring for at fullmaktene kan true demokratiet, maktfordelingen og rettssikkerheten.
Justisministerens svar på kritikken oppfattes som unnvikende og preget av politiske løfter uten å adressere de rettslige og prinsipielle problemene. Flere partier, som Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget.
Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere hold. Debatten handler om lovens prinsipper og behovet for sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk, ikke om justisministerens politiske intensjoner.
1 dag siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
1 dag siden
Justisminister Astri Aas-Hansen svarte nylig på spørsmål om et forslag til nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å beordre sivile og fravike lover i krisesituasjoner. Kritikken retter seg mot at svarene hennes er preget av politiske løfter og unnvikende argumenter, uten å adressere de rettslige og prinsipielle problemene med lovforslaget. Forslaget innebærer at regjeringen kan overstyre Stortingets lovgivning og fravike taushetsplikter, noe som vekker bekymring for maktfordelingen og rettssikkerheten. Kritikere mener loven ikke bygger på en grundig kartlegging av behovene i en krisesituasjon, og at det mangler reelle sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. De foreslår å beholde dagens ordning, hvor regjeringens fullmakter kun gjelder når Stortinget ikke kan samles, og at forhåndsutpeking bør baseres på frivillighet. Debatten handler om hvorvidt lovforslaget er god juss og en god idé, ikke om justisministerens politiske intensjoner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!