Denne uken markeres 80-årsjubileet for frigjøringen av konsentrasjonsleiren Auschwitz, nazistenes største leir for masseutryddelse under andre verdenskrig. Leiren ble frigjort av sovjetiske styrker den 27.
januar. Ifølge HL-senteret døde mellom 1,2 og 1,6 millioner mennesker i Auschwitz, hovedsakelig jøder, men også et stort antall polakker og sigøynere.
Under andre verdenskrig ble 773 norske jøder sendt fra Norge til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
80 år etter frigjøringen av Auschwitz-Birkenau deltok 50 tidligere fanger på en minnemarkering. Overlevende Marian Turski talte om den økende antisemittismen. Statsminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon representerte Norge. Støre understreket viktigheten av å minnes ofrene for Holocaust og bekjempe antisemittisme. Markeringen fant sted ved inngangsporten til utryddelsesleiren. I år var fokuset på de overlevendes historier, og ingen statsledere holdt tale. Ukrainas president Zelenskyj var til stede, mens russiske representanter ikke var invitert.
3 måneder siden
Chana Arberman (97) overlevde Holocaust og forteller om sine opplevelser under andre verdenskrig. Hun ble tatt til en fabrikk fordi hun hadde små hender, noe som trolig reddet henne fra gasskammeret i Auschwitz. Der opplevde hun grusomheter som at fanger spiste lik. Familien hennes ble drept i leiren, men to brødre overlevde i arbeidsleirer. Hun ble senere sendt på dødsmarsj og transportert i kuvogner til Bergen-Belsen, der hun så hauger av lik. Arberman deltar på 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Auschwitz, der overlevende får hovedrollen i en tid med økende jødehat.
1 måned siden
Levninger etter sju norske motstandsfolk, henrettet av tyskerne under andre verdenskrig, er trolig funnet i Oslofjorden. Foreningen Æresgjeld har lokalisert levningene ved hjelp av undervannsdroner, 80 år etter henrettelsen på Akershus festning. De sju var en del av en større gruppe som utførte sabotasjeaksjonen «Operasjon Betongblanding» mot jernbanenettet. Funnet kan gi etterlatte svar på hvor deres kjære ble av, etter at de ble dumpet i fjorden i trekasser fylt med stein. Politiet og rettsmedisinske eksperter er involvert, og det vurderes å heve levningene.
4 måneder siden
Opprørsstyrker som befridde fangene fra Sednaya-fengselet i Syria 9. november 2024, avdekket grusomme scener. Hauger av klær, sko og lik vitner om tortur og henrettelser av tusenvis av motstandere av Assad-regimet. Amnesty International anslår at rundt 13 000 personer har blitt henrettet i fengselet, som omtales som et «slakterhus». Bildene fra fengselet sammenlignes med konsentrasjonsleirer som Auschwitz, og eksperter beskriver det som en konsentrasjonsleir. Flere syrere søker nå informasjon om savnede kjære, mens noen av likene er flyttet til sykehus i Damaskus for identifikasjon.
1 måned siden
Foreningen Æresgjeld har muligens funnet levningene etter syv norske motstandsfolk som ble henrettet under andre verdenskrig. Funnet ble gjort i Oslofjorden, 80 år etter henrettelsene på Akershus festning. Undervannsdroner har filmet trekasser som inneholder levninger, senket i havet utenfor Nesodden. De syv antas å ha deltatt i «Operasjon Betongblanding». Levningene er ennå ikke hevet, men Rettsmedisinsk institutt og Øst politidistrikt er involvert i saken. Foreningen Æresgjeld opplyser at totalt 42 nordmenn ble dumpet i Oslofjorden av tyskerne.
3 måneder siden
På den internasjonale Holocaustdagen ble en gammel propagandaplakat fra Vidkun Quislings parti «Nasjonal Samling» spredt på X. Plakaten, som er fra andre verdenskrig, ble sporet til en adresse på Island, kjent for å tillate anonym publisering. X sin egen AI hevder at plakaten feirer Norges gjenoppbygging etter krigen, mens andre ser den som et uttrykk for høyreekstremisme. Elon Musk, eieren av X, har tidligere fått kritikk for å tone ned Holocaust. Partileder Hans Lysglimt Johansen i Alliansen har delt plakaten og mener kulturpolitikken etter Holocaust har åpnet for innvandring. Direktør ved HL-senteret understreker viktigheten av å bevare minnet om Holocaust.
3 måneder siden
Maria «Mitzi» Gabrielsen, en av de siste norske jødene som overlevde holocaust, døde brått 91 år gammel. Hun ble født i Wien i 1934, og ble angitt av sin mor til Gestapo under krigen. Faren hennes ble sendt til Auschwitz og døde, mens hun og søsknene overlevde konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Etter krigen kom hun til Norge som 13-åring, og bosatte seg senere i Sandefjord. Først i 2004 begynte hun å dele sine traumatiske opplevelser offentlig, blant annet gjennom boken «Angitt av mamma». Hun reiste også rundt som tidsvitne og delte sin historie med skoleelever og foreninger.
1 måned siden
Levninger som kan være etter sju norske motstandsfolk henrettet av tyskerne under andre verdenskrig, er muligens funnet i Oslofjorden. Foreningen Æresgjeld mener levningene stammer fra motstandsfolk som ble senket i fjorden etter henrettelsen på Akershus festning i 1945. Undervannsbilder dokumenterer funnet, og politiet bekrefter at levningene vil bli hevet for identifisering. Funnet kan gi svar til etterlatte etter de over 400 nordmenn som ble henrettet under krigen og aldri funnet. Søk i historiske arkiver ledet foreningen til funnet.
3 måneder siden
Maria «Mitzi» Gabrielsen, en av de siste norske jødene som overlevde holocaust, døde brått 91 år gammel. Hun ble født i Wien i 1934 og opplevde at moren anga familien til Gestapo. Faren ble drept i Auschwitz, mens Maria og søsknene overlevde konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Etter krigen kom hun til Norge som 13-åring, giftet seg og bosatte seg i Sandefjord. Først i 2004 begynte hun å dele sin traumatiske historie offentlig, blant annet gjennom boken «Angitt av mamma». Hun reiste også rundt som tidsvitne og delte sine erfaringer med skoleelever og foreninger.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.