Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert.
Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning.
Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny dokumentarfilm, «De rettsløse», tar for seg den urettferdige behandlingen norske kvinner fikk etter å ha hatt forhold til tyske menn under andre verdenskrig. Til tross for at de ikke brøt noen lover, ble rundt 4000 kvinner fratatt statsborgerskapet og deportert. Filmskaper Lena-Christin Kalle har avdekket at norske myndigheter og hjemmefronten systematisk overvåket og straffet disse kvinnene med internering, tvangssterilisering og tap av jobber. Selv om det kom en offisiell unnskyldning i 2018, har mange av kvinnene fortsatt ikke fått tilbake statsborgerskapet. Filmen gir et innblikk i de overgrepene som ble begått og den langvarige stigmaen som har preget mange familier.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
3 måneder siden
Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater, utsatt for grove overgrep. De ble plassert i straffeleirer, deportert og fratatt sitt norske statsborgerskap uten rettssak. Mange ble sendt til Tyskland, ofte sammen med sine barn. Det er indikasjoner på at norske myndigheter planla disse handlingene. Kvinnenes seksualliv ble sett på som et offentlig anliggende, og de ble straffet hardt, mens menn med kjønnssykdommer ikke ble straffet på samme måte. En ny film, «De Rettsløse», setter fokus på disse overgrepene.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over kvenfolkets dag og nødvendigheten av å anerkjenne fornorskningspolitikken. Forfatteren understreker viktigheten av å ta et oppgjør med historien og gi rom for de mange sterke historiene om hvordan fornorskningen har preget kvener. Mange kvener opplevde å måtte skjule sin identitet og språk for å unngå diskriminering, noe som førte til tap av kultur og vanskeligheter med å uttrykke følelser. Artikkelen oppfordrer til økt kunnskap om kvenfolkets historie og kultur i skolen og offentlig sektor, samt å skape et trygt miljø for å ta tilbake egen identitet.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Grønlands forhold til Danmark og den pågående debatten om uavhengighet, særlig i lys av spiralsaken der danske myndigheter tvangssteriliserte grønlandske kvinner. Qupanuk Olsen, en kandidat for uavhengighetspartiet Naleraq, deler sin families erfaringer med spiralsaken og forklarer sin motivasjon for å søke uavhengighet. Artikkelen tar også for seg alternative allianser, som med USA, og økonomiske strategier som turisme og mineralutvinning for å kompensere for bortfallet av dansk økonomisk støtte. Uenighet om tempoet i uavhengighetsprosessen og spørsmål knyttet til sikkerhetspolitikk er sentrale temaer.
1 måned siden
Artikkelen omhandler rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for vedvarende fysisk og psykisk vold mot sine barn. Den historiske konteksten rundt refselsesretten, som ble avskaffet i Norge i 1972, blir belyst, samtidig som det understrekes at vold mot barn fortsatt er et alvorlig problem. Rettssaken forventes å bli en omfattende og emosjonell prosess med vitneforklaringer fra familie og andre involverte. Forsvaret vil utfordre grunnlaget for tiltalen, mens påtalemyndigheten har som mål å bevise at det har foregått vedvarende vold og psykisk mishandling. Medieomtalen og de personlige konsekvensene for Gjert Ingebrigtsen vil også bli vurdert i rettssaken.
3 måneder siden
Maren Søfferud (23) ble grovt mobbet gjennom hele barndommen i Søndre Land kommune. Hun forsøkte å varsle om mobbingen, men ble ikke hørt av de voksne på skolen. Mobbingen fortsatte og forverret seg, med frykt, slag og baksnakking som en del av hverdagen. Etter en lang rettsprosess er kommunen dømt til å betale millionerstatning for manglende oppfølging. Kommunen har ikke beklaget offentlig, men har avtalt et møte med familien. Søfferud er diagnostisert med PTSD som følge av mobbingen, men ser fremover og ønsker å hjelpe andre ved å dele sin historie.
1 måned siden
Elisa (63) saksøker den danske staten etter å ha blitt tvangsflyttet fra Grønland som seksåring og senere utsatt for overgrep i et beredskapshjem i Danmark. Hun forteller at hun som 13-åring fikk innsatt en spiral uten samtykke, med den begrunnelse at dette var vanlig praksis for grønlandske jenter. TV2 Danmark har avslørt at opptil 4500 grønlandske kvinner kan ha blitt utsatt for lignende behandling. Elisa og 142 andre kvinner har nå saksøkt den danske staten for brudd på menneskerettighetene. Saken har skapt debatt i forbindelse med valget på Grønland, der spørsmålet om selvstendighet er sentralt, men grønlendere bosatt i Danmark får ikke stemme.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.