Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap.
Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle.
Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
3 måneder siden
En ny dokumentarfilm, «De rettsløse», tar for seg den urettferdige behandlingen norske kvinner fikk etter å ha hatt forhold til tyske menn under andre verdenskrig. Til tross for at de ikke brøt noen lover, ble rundt 4000 kvinner fratatt statsborgerskapet og deportert. Filmskaper Lena-Christin Kalle har avdekket at norske myndigheter og hjemmefronten systematisk overvåket og straffet disse kvinnene med internering, tvangssterilisering og tap av jobber. Selv om det kom en offisiell unnskyldning i 2018, har mange av kvinnene fortsatt ikke fått tilbake statsborgerskapet. Filmen gir et innblikk i de overgrepene som ble begått og den langvarige stigmaen som har preget mange familier.
3 måneder siden
Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater, utsatt for grove overgrep. De ble plassert i straffeleirer, deportert og fratatt sitt norske statsborgerskap uten rettssak. Mange ble sendt til Tyskland, ofte sammen med sine barn. Det er indikasjoner på at norske myndigheter planla disse handlingene. Kvinnenes seksualliv ble sett på som et offentlig anliggende, og de ble straffet hardt, mens menn med kjønnssykdommer ikke ble straffet på samme måte. En ny film, «De Rettsløse», setter fokus på disse overgrepene.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
1 dag siden
Tone Ingebrigtsen forklarte seg i rettssaken mot ektemannen Gjert Ingebrigtsen. Retten valgte å lukke dørene for offentligheten under forklaringen.
2 måneder siden
Aktoratet har lagt ned påstand om 21 års fengsel for den tidligere kommunelegen i Frosta, Arne Bye, anklaget for omfattende seksuelle overgrep mot sine kvinnelige pasienter. Under rettssaken har flere kvinner vitnet om groteske overgrep og manipulasjon, der Bye utnyttet sin stilling til å tilfredsstille egne fetisjer. Selv om Bye har erkjent flere av overgrepene etter at videoopptak ble funnet, risikerer flere tiltalepunkter å bli frafalt grunnet foreldelse eller bevisproblemer. Dette har ført til at flere av kvinnene føler seg sviktet av rettssystemet og opplever en fornyet skam.
1 dag siden
Eksperter forklarer hvorfor kvinner ofte vegrer seg for å vitne mot sine ektemenn i retten. Frykt for konsekvenser er en viktig årsak.
7 timer siden
Debatten om straffenivået i Norge fortsetter å eskalere. Spesielt forvaring og mulig gjeninnføring av livstidsstraff diskuteres.
1 måned siden
Artikkelen omhandler rettssaken mot Pål Olsen, kjent som «trailermannen», som er tiltalt for en rekke voldelige forhold mot flere kvinner. Forsvareren argumenterer for frifinnelse, og mener det er tvil om bevisene og at en hemmelig kampanje mot Olsen har påvirket kvinnene. Olsen er tidligere dømt for vold og drap, og ble løslatt fra forvaring i 2019. Etter dom i lagmannsretten på 10 års forvaring, har Olsen anket dommen til Høyesterett. Artikkelen belyser forsvarerens rolle og utfordringer i en slik sak, samt de fornærmede kvinnenes opplevelser og hvordan de opplevde å bli grillet i retten.
2 måneder siden
Bistandsadvokatene til de 94 fornærmede i Frosta-saken har lagt ned påstand om nesten 40 millioner kroner i oppreisningserstatning. Under rettssaken argumenterte advokatene for at kvinnene har vært utsatt for en usedvanlig belastning ved at deres helse og intime detaljer har blitt offentliggjort i rettssalen, med stor medieoppmerksomhet. Erstatningssummene varierer etter type overgrep; 250.000 kroner kreves for voldtekt med redskap eller misbruk av stilling, mens filming eller alder under 16 år gir et tillegg på 50.000 kroner. Advokatene understreker at sakens omfang og offentlighet har gjort den spesielt belastende for de fornærmede.