Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag.
Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken.
Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
3 måneder siden
En ny dokumentarfilm, «De rettsløse», tar for seg den urettferdige behandlingen norske kvinner fikk etter å ha hatt forhold til tyske menn under andre verdenskrig. Til tross for at de ikke brøt noen lover, ble rundt 4000 kvinner fratatt statsborgerskapet og deportert. Filmskaper Lena-Christin Kalle har avdekket at norske myndigheter og hjemmefronten systematisk overvåket og straffet disse kvinnene med internering, tvangssterilisering og tap av jobber. Selv om det kom en offisiell unnskyldning i 2018, har mange av kvinnene fortsatt ikke fått tilbake statsborgerskapet. Filmen gir et innblikk i de overgrepene som ble begått og den langvarige stigmaen som har preget mange familier.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
3 måneder siden
Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater, utsatt for grove overgrep. De ble plassert i straffeleirer, deportert og fratatt sitt norske statsborgerskap uten rettssak. Mange ble sendt til Tyskland, ofte sammen med sine barn. Det er indikasjoner på at norske myndigheter planla disse handlingene. Kvinnenes seksualliv ble sett på som et offentlig anliggende, og de ble straffet hardt, mens menn med kjønnssykdommer ikke ble straffet på samme måte. En ny film, «De Rettsløse», setter fokus på disse overgrepene.
3 måneder siden
En artikkel i Børsen avslører at kongehuset leier et tidligere nazi-anlegg på Grorud som lager for historiske møbler og inventar. Justisdepartementet forsøkte å hemmeligholde lagerets lokasjon, med henvisning til nasjonal sikkerhet, men Sivilombudet kritiserte mangelen på konkret begrunnelse. Det viser seg at anlegget ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig og senere brukt av Forsvaret. En presseekspert kritiserer offentlig sektor og kongehuset for overdreven hemmelighold og manglende åpenhet i saken. Dokumenter knyttet til leieavtalen ble først forsøkt skjult av DSB, men ble til slutt offentliggjort etter klage.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.
1 måned siden
Artikkelen omhandler avsløringen av juks i norsk hoppsport og de negative konsekvensene dette har for landets anseelse. Mens herrehopperne er under mistanke, fremstår kvinnene som de eneste med et rent rulleblad, og de ønsker nå å distansere seg fra mennene. Forfatteren antyder at skandalen kan sees som en slags feministisk «hevn» for manglende likestilling i sporten. Det argumenteres for at hoppsporten preges av en ukultur der juks tolereres og belønnes, og at en taushetskultur hindrer nødvendig endring. Avslutningsvis understrekes viktigheten av åpenhet, ansvarlighet og en vilje til å konfrontere de underliggende problemene for å gjenopprette tilliten til norsk hoppsport.
1 dag siden
Eksperter forklarer hvorfor kvinner ofte vegrer seg for å vitne mot sine ektemenn i retten. Frykt for konsekvenser er en viktig årsak.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over kvenfolkets dag og nødvendigheten av å anerkjenne fornorskningspolitikken. Forfatteren understreker viktigheten av å ta et oppgjør med historien og gi rom for de mange sterke historiene om hvordan fornorskningen har preget kvener. Mange kvener opplevde å måtte skjule sin identitet og språk for å unngå diskriminering, noe som førte til tap av kultur og vanskeligheter med å uttrykke følelser. Artikkelen oppfordrer til økt kunnskap om kvenfolkets historie og kultur i skolen og offentlig sektor, samt å skape et trygt miljø for å ta tilbake egen identitet.