En ny dokumentarfilm, «De rettsløse», tar for seg den urettferdige behandlingen norske kvinner fikk etter å ha hatt forhold til tyske menn under andre verdenskrig. Til tross for at de ikke brøt noen lover, ble rundt 4000 kvinner fratatt statsborgerskapet og deportert.
Filmskaper Lena-Christin Kalle har avdekket at norske myndigheter og hjemmefronten systematisk overvåket og straffet disse kvinnene med internering, tvangssterilisering og tap av jobber. Selv om det kom en offisiell unnskyldning i 2018, har mange av kvinnene fortsatt ikke fått tilbake statsborgerskapet.
Filmen gir et innblikk i de overgrepene som ble begått og den langvarige stigmaen som har preget mange familier.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
3 måneder siden
Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater, utsatt for grove overgrep. De ble plassert i straffeleirer, deportert og fratatt sitt norske statsborgerskap uten rettssak. Mange ble sendt til Tyskland, ofte sammen med sine barn. Det er indikasjoner på at norske myndigheter planla disse handlingene. Kvinnenes seksualliv ble sett på som et offentlig anliggende, og de ble straffet hardt, mens menn med kjønnssykdommer ikke ble straffet på samme måte. En ny film, «De Rettsløse», setter fokus på disse overgrepene.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
3 måneder siden
Nettavisens filmanmelder Jon Selås anmelder denne uken to kinofilmer. Den ene er dokumentaren «De rettsløse», som tar for seg behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Filmen er et viktig bidrag til forståelse av denne delen av norsk historie, spesielt for yngre generasjoner. Den andre filmen er et indisk drama som handler om tre kvinner som jobber på et sykehus i Mumbai. Filmen beskrives som et mesterverk med en sterk historie, godt skuespill og en overraskende avslutning. Begge filmene anbefales.
2 måneder siden
Vibeke Løkkebergs dokumentar «The Long Road to the Director’s Chair» har premiere over 50 år etter at opptakene ble gjort. Filmen skildrer kvinners situasjon i filmbransjen på 1970-tallet, basert på opptak fra det første Kvinnefilmseminaret i 1973. Dokumentaren avdekker hvordan mange av de samme utfordringene knyttet til diskriminering og likestilling fortsatt er aktuelle i dag. Intervjuer med kvinnelige filmskapere belyser problemstillinger som manglende teknisk anerkjennelse og seksuell objektifisering. Produsenten har annonsert at filmen skal utvikles til en dokumentarserie for TV med mer råstoff fra 1973 og nye opptak fra årets festival.
2 måneder siden
«No Other Land» er en dokumentar som utforsker undertrykkelsen av palestinere på Vestbredden gjennom en palestinsk aktivist og en israelsk journalist. Filmen viser hvordan israelske soldater deltar i ødeleggelse av palestinske hjem og landområder, ofte med juridisk begrunnelse. Den stiller spørsmål ved hvordan disse handlingene påvirker soldatene og det israelske samfunnet. Filmen belyser vennskapet og samarbeidet mellom aktivisten og journalisten, og den uforholdsmessige maktbruken. Selv om konflikten er kompleks, argumenterer filmen for medfølelse med de palestinske ofrene, og understreker at konflikten handler om mennesker.
1 måned siden
Elisa (63) saksøker den danske staten etter å ha blitt tvangsflyttet fra Grønland som seksåring og senere utsatt for overgrep i et beredskapshjem i Danmark. Hun forteller at hun som 13-åring fikk innsatt en spiral uten samtykke, med den begrunnelse at dette var vanlig praksis for grønlandske jenter. TV2 Danmark har avslørt at opptil 4500 grønlandske kvinner kan ha blitt utsatt for lignende behandling. Elisa og 142 andre kvinner har nå saksøkt den danske staten for brudd på menneskerettighetene. Saken har skapt debatt i forbindelse med valget på Grønland, der spørsmålet om selvstendighet er sentralt, men grønlendere bosatt i Danmark får ikke stemme.
3 måneder siden
Saken om feilmedisinering av tre demente kvinner på Namsos helsehus ble henlagt av politiet etter å ha ligget ubehandlet i over syv måneder. Kvinnene fikk alvorlige bivirkninger av medisiner, og legen som var involvert fikk en advarsel fra statsforvalteren. De pårørende anmeldte saken, men den ble ikke etterforsket i tide, og saken er nå foreldet. Politiet beklager at saken ble liggende og at de ikke oppdaget risikoen for foreldelse. De pårørende opplever henleggelsen som et svik og et nytt slag i ansiktet.
1 måned siden
Levninger som kan være etter sju norske motstandsfolk henrettet av tyskerne under andre verdenskrig, er muligens funnet i Oslofjorden. Foreningen Æresgjeld mener levningene stammer fra motstandsfolk som ble senket i fjorden etter henrettelsen på Akershus festning i 1945. Undervannsbilder dokumenterer funnet, og politiet bekrefter at levningene vil bli hevet for identifisering. Funnet kan gi svar til etterlatte etter de over 400 nordmenn som ble henrettet under krigen og aldri funnet. Søk i historiske arkiver ledet foreningen til funnet.