USA og Kina konkurrerer om å dominere det globale energimarkedet. USA satser på økt eksport av fossil energi, mens Kina leder an innen fornybar teknologi, spesielt solenergi og batterier.
Denne konkurransen presser prisene, men skaper også utfordringer for land som Europa, som er avhengig av begge parter. Kina fokuserer strategisk på utviklingsland for å eksportere sin fornybare teknologi.
For Norge kan denne utviklingen true oljeøkonomien på sikt, og krever omstilling for å nå klimamålene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Kina styrker sin globale posisjon innen utvikling og produksjon av fornybar energi, samtidig som landets utslipp øker. Landet dominerer produksjonen av solceller, vindturbiner og batteriteknologi, og satser stort på forskning og utvikling innen hydrogen og AI. Kinas klimapolitikk fremstår som motsetningsfull, da de både leder an i utviklingen av grønn teknologi og fortsetter å investere i kullkraft. Vestlige land blir stadig mer avhengige av Kinas teknologi.
1 måned siden
Kina dominerer solcellemarkedet og forventes å kontrollere 95% av det globale markedet innen 2025. En reduksjon i eksportrabatter fra Kina kan føre til økte priser på solceller i Norge. Samtidig har etterspørselen etter solcelleinstallasjon i Norge gått ned på grunn av strømstøtte og generelt lavere strømpriser. Kinesisk dominans skyldes statlige subsidier, billig arbeidskraft og stordriftsfordeler, noe som gjør det vanskelig for europeiske konkurrenter å matche prisene.
1 måned siden
Artikkelen utforsker kontrasten mellom Donald Trumps satsing på fossil energi og Kinas massive investeringer i grønn teknologi. Kina har etablert seg som verdensledende innenfor elbiler og ser grønn teknologi som en mulighet for økonomisk vekst og forbedring av miljøprofilen. Trump anser klima som en 'woke'-sak og ønsker å gjenopplive fossilbilindustrien i USA. Kina sliter med å dekke sitt økende energibehov og er fortsatt avhengig av kullkraft, men det er et håp om at de nærmer seg en utslippstopp. Eksperter påpeker at Trumps politikk kan skape usikkerhet i verdensøkonomien, mens Kinas satsing på grønn teknologi kan gi dem strategiske fordeler.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer Kinas ledende rolle i det grønne skiftet, i kontrast til Vestens avtagende fart. Kina har investert tungt i fornybar energi, batteriproduksjon og elbiler, og bruker dette som et middel for å styrke sin økonomiske og politiske posisjon. Landet dominerer også markedet for viktige mineraler. Vestlige land uttrykker bekymring for Kinas økende innflytelse og manglende fokus på sikkerhetspolitikk i den norske debatten. Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom reell grønn utvikling og subsidiert virksomhet.
3 måneder siden
Artikkelen beskriver et teknologisk kappløp mellom USA og Kina innen kunstig intelligens. USA forsøkte å begrense Kinas utvikling gjennom CHIPS Act, mens selskaper som OpenAI lanserte banebrytende KI-modeller som ChatGPT. Kina svarte med egne modeller som ERNIE, og senere DeepSeek R1, som utfordret de amerikanske lederne. DeepSeek sin modell var mer energieffektiv og open source, noe som førte til børsfall for amerikanske teknologiselskaper. Alibaba lanserte deretter Qwen 2.3-Max, som hevdes å være enda mer avansert, og dermed fortsetter kappløpet.
21 dager siden
Handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg etter at USA økte straffetollene, noe Kina har svart på med samme mynt. USA truer med ytterligere opptrapping. Kina oppfatter konflikten som et forsøk på å begrense landets utvikling og ønsker en multipolar verden. De vurderer å bruke eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter som pressmiddel, noe som kan ramme USAs forsvars- og teknologisektor. Analytikere spår en utmattelseskrig, hvor utfallet avhenger av hvilket land som har høyest smerteterskel, spesielt gitt Kinas økonomiske utfordringer.
14 dager siden
Kina har stanset eksport av sjeldne jordarter til USA, noe som kan ramme amerikansk industri hardt. Kina kontrollerer store deler av verdensmarkedet for disse mineralene. Eksperter ser handelskrigen som en teknologikamp om globalt herredømme, hvor USA risikerer å tape. Tiltaket tvinger USA til å finne alternative forsyningskilder og øke egen produksjon. En full handelskrig kan føre til økt inflasjon og dyrere teknologi for forbrukerne. Kina vurderer også andre virkemidler som sanksjoner og grep om valutaen.
8 dager siden
Handelskrigen mellom Kina og USA har ført til høye tollmurer som påvirker verdensøkonomien og norske forbrukere. Kina må finne nye markeder for varer som ikke kan eksporteres til USA, noe som kan føre til billigere varer i Europa og Norge. Sjeføkonom Kyrre Knudsen forklarer at dette kan dempe prisveksten midlertidig, men samtidig skape utfordringer for europeiske produsenter som konkurrerer med Kina. Handelsbanken-sjeføkonom Marius Gonsholt Hov påpeker at andre faktorer som lønnsvekst og svekket kronekurs kan holde prisene høye i Norge. Europa vurderer beskyttelsestiltak for å støtte egne produsenter, noe som kan påvirke Norge avhengig av tollavtaler med EU. Begge ekspertene er enige om at handelskrigen på lang sikt er negativ for økonomien, med risiko for lavere produksjon og høyere arbeidsledighet, selv om den kortsiktig kan gi lavere priser for norske forbrukere.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europas energipolitikk har gjort Kina til en dominerende aktør innen grønn teknologi. Kinas strategiske overproduksjon og statsstøtte destabiliserer markedene. EU har pådratt seg store kostnader med liten effekt på klimagassutslipp, og Tysklands Energiewende fremheves som et eksempel på feilslått politikk. Norge gjentar EUs feil ved å satse på elektrifisering uten å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon, noe som kan føre til en negativ energibalanse. Artikkelen argumenterer for at kjernekraft er nødvendig for å møte Norges fremtidige energibehov og kritiserer dagens energidebatt for å være mangelfull og basert på feilaktige premisser.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende geopolitiske betydningen av kritiske mineraler, hvor Kina har en dominerende rolle. USA og EU ønsker å redusere sin avhengighet gjennom økt egenproduksjon. Donald Trump har signert en presidentordre for å fremskynde utvinningen i USA. I Norge venter Norsk Bergindustri på svar om økonomisk støtte for bærekraftig mineralutvinning. Utvinningen reiser spørsmål om miljøkonsekvenser, etiske arbeidsforhold og behovet for å flytte diskusjonen om mineralutvinning fra et lokalt til et globalt nivå.