Kina styrker sin globale posisjon innen utvikling og produksjon av fornybar energi, samtidig som landets utslipp øker. Landet dominerer produksjonen av solceller, vindturbiner og batteriteknologi, og satser stort på forskning og utvikling innen hydrogen og AI.
Kinas klimapolitikk fremstår som motsetningsfull, da de både leder an i utviklingen av grønn teknologi og fortsetter å investere i kullkraft.
Vestlige land blir stadig mer avhengige av Kinas teknologi.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
USA og Kina konkurrerer om å dominere det globale energimarkedet. USA satser på økt eksport av fossil energi, mens Kina leder an innen fornybar teknologi, spesielt solenergi og batterier. Denne konkurransen presser prisene, men skaper også utfordringer for land som Europa, som er avhengig av begge parter. Kina fokuserer strategisk på utviklingsland for å eksportere sin fornybare teknologi. For Norge kan denne utviklingen true oljeøkonomien på sikt, og krever omstilling for å nå klimamålene.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer Kinas ledende rolle i det grønne skiftet, i kontrast til Vestens avtagende fart. Kina har investert tungt i fornybar energi, batteriproduksjon og elbiler, og bruker dette som et middel for å styrke sin økonomiske og politiske posisjon. Landet dominerer også markedet for viktige mineraler. Vestlige land uttrykker bekymring for Kinas økende innflytelse og manglende fokus på sikkerhetspolitikk i den norske debatten. Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom reell grønn utvikling og subsidiert virksomhet.
1 måned siden
Artikkelen utforsker kontrasten mellom Donald Trumps satsing på fossil energi og Kinas massive investeringer i grønn teknologi. Kina har etablert seg som verdensledende innenfor elbiler og ser grønn teknologi som en mulighet for økonomisk vekst og forbedring av miljøprofilen. Trump anser klima som en 'woke'-sak og ønsker å gjenopplive fossilbilindustrien i USA. Kina sliter med å dekke sitt økende energibehov og er fortsatt avhengig av kullkraft, men det er et håp om at de nærmer seg en utslippstopp. Eksperter påpeker at Trumps politikk kan skape usikkerhet i verdensøkonomien, mens Kinas satsing på grønn teknologi kan gi dem strategiske fordeler.
2 måneder siden
Det kinesiske oppstartsselskapet DeepSeek har overrasket verden med sin avanserte KI-teknologi, og utfordrer dermed vestlige giganter. Eksperter mener dette er et resultat av Kinas økende fokus på innovasjon og teknologisk uavhengighet. Kinesiske apper dominerer nedlastingslistene, og landet satser tungt på å bli ledende innen romfart, kunstig intelligens og kvanteteknologi. Amerikanske sanksjoner har bidratt til å akselerere Kinas egenutvikling. Samtidig øker Norge sine bevilgninger til KI-forskning, men må være oppmerksomme på personvern og sensur i teknologien.
1 måned siden
Kina dominerer solcellemarkedet og forventes å kontrollere 95% av det globale markedet innen 2025. En reduksjon i eksportrabatter fra Kina kan føre til økte priser på solceller i Norge. Samtidig har etterspørselen etter solcelleinstallasjon i Norge gått ned på grunn av strømstøtte og generelt lavere strømpriser. Kinesisk dominans skyldes statlige subsidier, billig arbeidskraft og stordriftsfordeler, noe som gjør det vanskelig for europeiske konkurrenter å matche prisene.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europas energipolitikk har gjort Kina til en dominerende aktør innen grønn teknologi. Kinas strategiske overproduksjon og statsstøtte destabiliserer markedene. EU har pådratt seg store kostnader med liten effekt på klimagassutslipp, og Tysklands Energiewende fremheves som et eksempel på feilslått politikk. Norge gjentar EUs feil ved å satse på elektrifisering uten å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon, noe som kan føre til en negativ energibalanse. Artikkelen argumenterer for at kjernekraft er nødvendig for å møte Norges fremtidige energibehov og kritiserer dagens energidebatt for å være mangelfull og basert på feilaktige premisser.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør satse på batterifabrikker og andre grønne næringer for å sikre fremtidig velferd og konkurransedyktighet. Forfatteren fremhever Corvus Energy som et eksempel på en norsk bedrift som lykkes innen batteriteknologi, samtidig som det advares mot å la Kina dominere markedet. Det kritiseres at Norge investerer mer i fossil energi enn fornybar, noe som gjør landet til en potensiell klimasinke. Forfatteren mener en plan for utfasing av oljen er nødvendig for å frigjøre ressurser til satsing på fremtidens næringer som havvind, solceller og batterier, og understreker at dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp.
3 måneder siden
Artikkelen beskriver et teknologisk kappløp mellom USA og Kina innen kunstig intelligens. USA forsøkte å begrense Kinas utvikling gjennom CHIPS Act, mens selskaper som OpenAI lanserte banebrytende KI-modeller som ChatGPT. Kina svarte med egne modeller som ERNIE, og senere DeepSeek R1, som utfordret de amerikanske lederne. DeepSeek sin modell var mer energieffektiv og open source, noe som førte til børsfall for amerikanske teknologiselskaper. Alibaba lanserte deretter Qwen 2.3-Max, som hevdes å være enda mer avansert, og dermed fortsetter kappløpet.
3 måneder siden
Kina utfordrer USAs økonomiske dominans gjennom en strategisk bruk av dollarobligasjoner og en langsiktig plan for å fremme yuanen som en global valuta. Kina har nylig utstedt dollarobligasjoner i Saudi-Arabia som ble overtegnet 20 ganger, noe som viser sterk global tillit. Samtidig tilbyr Kina utviklingsland gunstige finansieringsløsninger, ofte med tilbakebetaling i yuan, for å redusere deres avhengighet av dollaren og vestlige finansinstitusjoner. Denne strategien skaper en parallell struktur i det globale finanssystemet og kan på sikt gjøre yuanen til en utfordrer for dollaren som verdens reservevaluta. Kinas økonomiske makt, som utgjør 20 prosent av verdensøkonomien i kjøpekraftsparitet, gir dem en solid plattform for å utøve global innflytelse. Kinas utlån til utviklingsland kan føre til økt økonomisk og politisk avhengighet av Beijing.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer hvordan Kina styrker sin posisjon i Europa i kjølvannet av Ukraina-krigen, mens USA er opptatt på andre fronter. Kina utnytter eksisterende splittelser i Europa og arbeider aktivt for å øke sin innflytelse gjennom økonomisk samarbeid og en mer forsonende diplomatisk tilnærming. Land som Tyskland og Frankrike ser mot Kina for økonomisk stabilitet, samtidig som EU og Nato uttrykker bekymring for Kinas ekspansjon. Kinas langsiktige mål er å splitte Europa og utfordre Vestens dominans, noe som forventes å bli enda tydeligere etter at konflikten i Ukraina har roet seg. Kinas forhold til Russland kompliserer bildet.