Økte temperaturer på Svalbard fører til at permafrosten tiner dypere, noe som resulterer i raskere nedbrytning av arkeologiske kulturminner. Spesielt tekstiler fra hvalfangsttiden forvitrer raskere enn før.
Forskere undersøker skjeletter og tekstiler fra 1600- og 1700-tallet for å forstå hvordan klimaendringene påvirker bevaringsforholdene. De ser at skjeletter generelt er godt bevart, men tekstiler er mer utsatt.
Økt tilførsel av oksygen og vann som følge av tinende permafrost øker den bakterielle nedbrytingen. Forskere understreker viktigheten av å dokumentere funnene før de forsvinner, da de gir unik innsikt i vanlige menneskers liv i Europa på den tiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
16 dager siden
Forskere advarer om at økende temperaturer på Svalbard fører til økte metanutslipp fra smeltende permafrost og isbreer. Isbreene trekker seg tilbake i raskt tempo, og smeltevannet bidrar til naturlig «fracking» som frigjør metan. Utslippene kan overstige de norske utslippene fra olje- og energisektoren innen slutten av århundret. Klima- og miljøministeren sier regjeringen tar situasjonen alvorlig og jobber internasjonalt for å redusere menneskeskapte metanutslipp. Forskere mener det er behov for et taktskifte og at man må ta høyde for de naturlige utslippene i klimaregnskapet.
4 måneder siden
En ny internasjonal studie publisert i Nature Communications viser at permafrosten i norske høyfjell som Dovrefjell og Jotunheimen tiner raskere enn tidligere antatt. Forskerne har analysert data fra de siste 30 årene og funnet at temperaturen i permafrosten har økt betydelig, med opptil 1,8 °C på Dovrefjell siden 2013. Dette kan føre til økt skredfare, ustabile fjellsider og utfordringer for turistnæringen, inkludert mulig stenging av Galdhøpiggen sommerskisenter. Studien peker på global oppvarming som hovedårsak, og forskerne advarer om selvforsterkende effekter når is og snø smelter. Permafrosten i høyfjellet varmes nå opp like raskt som i Arktis.
11 dager siden
Klimaendringer fører til mer ekstremvær i Europa, med hyppigere hetebølger, flom og tørke. Arktis er særlig utsatt, med rekordhøy oppvarming rundt Svalbard. Dette resulterer i tap av menneskeliv og store skader. Klimaforsker Ketil Isaksen understreker viktigheten av klimatilpasning og utslippskutt. Europeiske byer iverksetter tiltak som klimatilfluktsrom og flomvarslingssystemer. Andelen fornybar energi øker, men reduksjon av klimagassutslipp er fortsatt avgjørende for å begrense global oppvarming.
17 dager siden
Klimaendringer fører til at permafrost smelter, noe som frigjør eldgamle virus og bakterier. Forskere advarer om at disse såkalte «zombievirusene» kan overleve ekstremt lenge og fortsatt være smittsomme. Funn av virus i isbreer, noen opptil 41 000 år gamle, understreker risikoen. Ett virus, Pacmanvirus lupus, vekker spesiell bekymring. Arktis er spesielt utsatt på grunn av manglende helseinfrastruktur. Et tidligere miltbrannutbrudd knyttes til tining av permafrost. Eksperter frykter at dette kan føre til en ny global helsekrise.
2 måneder siden
Klimaforskere varsler om en tidlig vårfølelse i Europa, med temperaturer over normalen og varmerekorder. Prognoser indikerer at mildværet vil fortsette gjennom vinteren og inn i påsken. Årsaken er et lavtrykk i Norskehavet. Forskere understreker at de høye temperaturene er et tegn på menneskeskapte klimaendringer, som fører til at sommersesongen utvides og tradisjonelle vinteropplevelser blir sjeldnere. Krokusene har allerede begynt å blomstre i Bergen.
2 måneder siden
Ekstrem vintervarme i Arktis vekker bekymring blant forskere, med temperaturer opptil 20 grader over normalen. Dette skyldes varmluft fra et lavtrykk over Island og økte temperaturer i det nordøstlige Atlanterhavet. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og forskere frykter at sommerisen kan forsvinne i løpet av de neste to tiårene. En studie viser at selv drastiske kutt i klimagassutslippene ikke vil forhindre at sommerisen i Arktis forsvinner. Klimaforskere understreker at det haster med å redusere klimagassutslippene for å begrense oppvarmingen.
4 måneder siden
Ifølge den amerikanske etaten NOAA slipper permafrosten i Arktis nå ut mer karbondioksid enn den tar opp, noe som skyldes oppvarming og hyppigere skogbranner. Permafrosten har lagret klimagasser i titusenvis av år, men opptiningen fører til økte utslipp. NOAA understreker at dette vil forverre konsekvensene av klimaendringene. Tundraen i Arktis, som tidligere fungerte som et karbonlager, har nå blitt en kilde til utslipp. Rick Spinrad fra NOAA påpeker at dette er en alvorlig utvikling som krever oppmerksomhet. NOAA er en amerikansk etat som gir råd i miljøspørsmål og er underlagt handelsdepartementet.
14 dager siden
En ny klimarapport viser at Europa varmes opp dobbelt så raskt som andre kontinenter, noe som resulterer i hyppigere ekstremvær og kortere vintre. Kikki Flesche Kleiven fra Bjerknessenteret uttaler at vintrene fra 1960-tallet ikke vil vende tilbake, og fremhever at Oslo allerede har mistet tre uker med vinter, mens Bodø har mistet to måneder. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen understreker behovet for å redusere utslipp og tilpasse samfunnet til et nytt klima, og påpeker at ekstremværet vil medføre kostnader for infrastrukturen.
1 måned siden
Havisutbredelsen i Arktis har nådd sitt laveste nivå på fem år, ifølge forskere. En uvanlig kraftig reduksjon i isdekket i januar, tilsvarende et område på størrelse med Italia, bekymrer forskere ved Bjerknessenteret. Spesielt Barentshavet og områdene nord for Svalbard har opplevd stor tilbakegang. Samtidig påpekes det at Framstredet har hatt mer is enn normalt. Varmt atlanterhavsvann strømmer inn i Arktis, en prosess kjent som «Atlantifisering», som bidrar til reduksjonen.
14 dager siden
En fersk EU-rapport viser at klimaendringene rammer Norge spesielt hardt, med rask oppvarming rundt Svalbard og kraftig bresmelting. Europa som helhet varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og ekstremvær har ført til store økonomiske tap. Klimaministeren understreker at Norge må forberede seg på økte utfordringer knyttet til flom og annet ekstremvær, og at både utslippskutt og tilpasning er nødvendig.