Nye Hjorten Teater har åpnet i Trondheim med musikalen «Peter Pan – Stargate to Neverland», en forestilling som blander J. M. Barries klassiske fortelling med populærmusikk fra Stargate.
Musikalen tar utgangspunkt i de voksne Darling-søsknene som drar tilbake til Neverland for å kjempe mot Captain Hook, som stjeler musikk. Selv om starten er litt treg, tar forestillingen seg opp og byr på spektakulære scener og gode enkeltprestasjoner.
Sverre Breivik som Peter Pan får spesielt ros for sin allsidighet. Teateret viser ambisjoner om å skape underholdning, men anmelderen håper på en stødigere historiefortelling i fremtidige produksjoner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Liv Ullmann uttrykker stolthet over å være trønder i forbindelse med åpningen av Nye Hjorten Teater i Trondheim. Hun er svært imponert over teaterets arkitektur og Reitan-familiens investering i kunst og kultur. Komiker Thomas Giertsen mener teateret holder internasjonal standard og stiller spørsmål ved hvorfor man skal reise til London når man kan dra til Trondheim. Premierepublikummet, som bestod av kjente trøndere og rikspolitikere, var svært begeistret for både musikalen «Peter Pan – Stargate to Neverland» og selve teateret. Ole Robert Reitan, initiativtakeren bak prosjektet, var lettet og glad for å se drømmen sin realisert.
19 dager siden
Turnéteatret i Trøndelag imponerer med musikalen «An-Magritt», der Karianna Sommerro får spesielt god kritikk for sin tolkning av hovedrollen. Oppsetningen er et samarbeid mellom Turnéteatret, Opera Trøndelag og Fylkesmusikerne i Trøndelag, og viser teaterets evne til å håndtere store produksjoner. Handlingen er lagt til 1600-tallet under etableringen av Røros, og forteller historien om An-Magritts kamp for rettferdighet og kjærlighet. Smart scenografi og Sommerros innsats bidrar til å løfte forestillingen, selv om enkelte biroller får mindre spillerom. Musikalen fremhever håp og fremtidstro.
1 måned siden
Riksteatrets versjon av «Løven, heksa og klesskapet» utforsker hvordan barn håndterer krig, og gir fortellingen fornyet aktualitet. Forestillingen legger vekt på følelser og viktigheten av offer, med sterke skuespillerprestasjoner, spesielt fra Heksa Hvit, Aslan og beveren. Scenografien får kritikk for ikke å matche fortellingens omfang. Anmelderen påpeker at moderne barnekultur, preget av dataspillenes «respawn»-fenomen, kan redusere virkningen av Aslans offer. Likevel fremstår forestillingen som en spennende historie om vanskelige valg, selv om den ikke passer for de aller yngste.
3 måneder siden
Nye Hjorten Teater i Trondheim åpner dørene, finansiert av Ole Robert Reitan. Teateret beskrives som maksimalistisk i design, med runde former og varme farger, inspirert av Antoni Gaudí. Klaus Joacim Sonstad er ansatt som kreativ utvikler og guide. Teateret har en hovedscene med 607 plasser og en biscene med 100 plasser. Det nye teateret er oppkalt etter det historiske Hjorten Revy- og Varietéteater, som var et populært underholdningssted i Trondheim fra 1867 til 1961. Bygget er plassert i en trang veit, men rommer likevel et stort teaterkompleks med flere serveringssteder. Det gamle teateret ble revet i 1961 for å gi plass til et aldershjem.
1 måned siden
Anmelderen hyller "Kilder til begeistring" med Jakob Oftebro og Odd-Magnus Williamson som en teateropplevelse i toppklasse, som kombinerer humor og alvor på en mesterlig måte. Forestillingen er basert på Bjarte Arnesons bok og fremhever hverdagsgleder, som en god fotballpasning eller det å skrelle en appelsin. Oftebro roses for sitt eksepsjonelle humortalent og presise kroppsspråk, mens Williamson imponerer med sitt skuespillertalent. Marianne Sævig og Charlotte Frogner anerkjennes for deres regi. Anmelderen uttrykker også bekymring for fremtiden til Oslo Nye Teater og håper at denne forestillingen ikke blir en av de siste på den tradisjonsrike scenen.
2 måneder siden
En anmeldelse av Wagners «Den flyvende hollender» i Trondheim trekker frem et tynt regikonsept hvor Senta fremstilles som psykotisk, men hvor regissøren ikke lykkes fullt ut med å skape en gripende forestilling om mental sykdom. Scenekunsten er visuelt tiltalende, men regien oppleves som en bortforklaring. Musikalsk sett er det sterke prestasjoner, spesielt fra koret og Mark Stone som Hollenderen, mens Johanni van Oostrum som Senta er mindre overbevisende. Forestillingen som helhet mangler en overordnet fortelling, men gode sangerprestasjoner redder inntrykket.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Henrik Størens første soloforestilling, der han kombinerer musikalsk humor med standup. Støren får ros for sine introspektive viser og selvironiske tekster, spesielt en låt om OCD. Anmelderen mener at Støren er mindre treffsikker i sin satire om politikere og samfunnsaktuelle temaer. Standup-delen av showet beskrives som sjarmerende, men med behov for dramaturgisk opprydning. Parodiene, spesielt Magnus Carlsen, fremheves som et høydepunkt. Anmelderen konkluderer med at Støren har et stort potensial og kan bli en viktig stemme innen musikalsk humor, spesielt for et yngre publikum.
2 måneder siden
MAMMA MIA's London West End-versjon har kommet til Oslo Spektrum, og byr på et stort ensemble og ABBA-musikk. Anmelderen mener forestillingen er en hyllest til ABBA-fansen, med 22 kjente låter og en livlig avslutning. Ellie Kingdon får ros for sin prestasjon som Sophie, mens Steph Parry som Donna ikke helt når forventet nivå. Lydbildet i Spektrum får blandet kritikk, men den norske gitaristen Mathias Dons fremheves. Spektrums størrelse trekkes frem som en potensiell utfordring, men forestillingen beskrives likevel som en oppkvikker i vintermørket.
2 måneder siden
«Arven» er en teaterforestilling som utforsker skeiv historie og identitet gjennom tre generasjoner homofile menn i New York. Inspirert av E.M. Forsters «Howards End», følger stykket Eric og Toby gjennom opp- og nedturer, samtidig som det berører temaer som identitet, aids-epidemien og retten til å fortelle sin egen historie. Forestillingen har gode skuespillerprestasjoner og en imponerende scenografi, men kritiseres for å være for lang og tidvis monoton, med en struktur som mangler fremdrift. Likevel fremheves stykkets evne til å sette mennesket i sentrum og åpne for viktige samtaler om skeiv historie.
21 dager siden
«Ikkje ein lyd» av Arne Lygre handlar om Olav som vender heim til øya han vaks opp på, der han møter Kristoffer og andre som skapar eit fellesskap. Stykket er skrive på nynorsk med vestlandske dialektmarkørar, og forma som ein sommarfest der sju hovudpersonar utforskar frykt, redsel, einsemd og glede. Lygre viser tru på det gode i mennesket, og let karakterane møte framande som endrar liva deira. Regissør Johannes Holmen Dahl inviterer publikum inn i dette fellesskapet. Anmeldaren meiner stykket har potensiale, men saknar meir humor og driv, sjølv om det treffer ei nerve i lengselen etter røter og fellesskap.