Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert eurorenten til 2,5 prosent, i tråd med forventningene. Beslutningen kommer etter at tall viste en prisvekst i eurosonen på 2,4 prosent i februar, mens kjerneinflasjonen var 2,6 prosent.
ESB forventer en gjennomsnittlig inflasjon på 2,3 prosent i 2025 og 1,9 prosent neste år. Samtidig preges den europeiske økonomien av uro, med en potensiell handelskrig med USA og planer om økte forsvarsutgifter.
Tyskland har varslet endringer i sin finanspolitikk og opprettelse av et spesialfond på 500 milliarder euro. EU-kommisjonen har også presentert en plan for å styrke Europas forsvarsevne.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent, som er det fjerde rentekuttet i år. ESB mener at inflasjonen vil nærme seg målet på 2 prosent på sikt, men er bekymret for usikre økonomiske utsikter. Sentralbanken peker på geopolitisk risiko og trusler mot internasjonal handel som mulige utfordringer. Prisveksten i eurosonen økte til 2,3 prosent i november, mens kjerneinflasjonen lå på 2,7 prosent. ESB forventer at inflasjonen vil stige noe før den faller igjen neste år. Arbeidsledigheten i eurosonen er lav, og det har vært svak økonomisk vekst i år.
12 dager siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent. Beslutningen kommer etter at inflasjonen i eurosonen har vist tegn til å stabilisere seg rundt målet på 2 prosent, selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til global handel og potensielle effekter av tollsatser. ESB påpeker at tjenesteinflasjonen har avtatt merkbart, men er samtidig oppmerksom på risikoen for at dumping av billige kinesiske varer kan presse prisveksten ytterligere nedover. Tiltaket skal støtte økonomien i møte med stigende spenninger.
2 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Dette er det femte rentekuttet i eurosonen siden starten av 2024, og det fjerde på rad. ESB begrunner rentekuttet med at prisveksten dempes, selv om økonomien fortsatt møter motvind. Inflasjonen i eurosonen var 3,0 prosent i januar. USAs sentralbank, Federal Reserve, holdt renten uendret, og det samme gjorde Norges Bank. Norges Bank signaliserte imidlertid at renten trolig vil bli satt ned i mars.
1 måned siden
Prisveksten i eurosonen viser nedgang til 2,4 prosent i februar, ifølge foreløpige tall fra Eurostat. Dette er en nedgang fra 2,5 prosent i januar. Analytikere hadde forventet en nedgang til 2,3 prosent. Den europeiske sentralbanken (ESB) vil holde rentemøte denne uken, hvor prisveksten er en viktig faktor sammen med arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen. På forrige møte ble renten satt ned til 2,75 prosent, og ESB forventer at inflasjonen vil nå målet i løpet av året.
4 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har satt ned styringsrenten for fjerde gang i år, med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent. Dette skjer samtidig som sentralbanken spår svakere økonomisk vekst enn tidligere. ESB forventer nå en vekst på 0,7 prosent i 2024, og understreker at de økonomiske utsiktene er usikre. Inflasjonen steg til 2,3 prosent i november, etter å ha vært nede på 2 prosent i forrige måned. ESB har også fjernet formuleringen om at renten vil holdes «tilstrekkelig restriktiv så lenge det er nødvendig», noe som har vært med i tidligere rentebeslutninger i år. Det er også bekymring rundt høy lønnsvekst som bidrar til at prisveksten holder seg oppe.
2 måneder siden
Prisveksten i eurosonen steg til 2,5 prosent i januar, ifølge foreløpige tall fra Eurostat. Dette er en økning fra forrige måned, og høyere enn analytikernes forventning på 2,4 prosent. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer mat- og energipriser, var på 2,7 prosent, også det over forventningene. Den europeiske sentralbanken (ESB) har nylig gjennomført flere rentekutt som følge av den fallende inflasjonen. Sentralbanksjef Christine Lagarde uttalte at inflasjonen er på vei ned, men at økonomien forventes å være svak på kort sikt.
3 måneder siden
Prisveksten i eurosonen steg til 2,4 prosent i desember, ifølge tall fra Eurostat. Dette er en økning fra 2,2 prosent i november, og den høyeste inflasjonen siden september. Kjerneinflasjonen, som er viktig for sentralbanken, holdt seg på 2,7 prosent. Både Frankrike og Tyskland opplevde prisvekst i desember. Den europeiske sentralbanken signaliserer fire rentekutt i år, noe som ifølge en sjeføkonom er gode nyheter for Norges Bank, som også planlegger rentekutt. Norges Banks neste rentemøte er 23. januar, men det ventes ikke renteendring før i mars.
28 dager siden
Prisveksten i eurosonen fortsetter å avta og endte på 2,2 prosent i mars, ifølge Eurostat. Denne nedgangen skyldes primært fallende energipriser, selv om tjenester fortsatt er den største bidragsyteren til prisveksten. Kjerneinflasjonen viser også en nedgang. Det er betydelige forskjeller i inflasjonsrate mellom de ulike landene i eurosonen. Samtidig skaper usikkerhet knyttet til handelspolitikk, spesielt varslede tolløkninger, og økte forsvarsutgifter usikkerhet rundt et forventet rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ESB). Markedet har priset inn en viss sannsynlighet for rentekutt, men flere medlemmer i ESB vurderer å opprettholde renten uendret.
2 måneder siden
Prisveksten i USA viser nedgang og endte på 2,5 prosent i januar, mens kjerneinflasjonen var 2,6 prosent. Dette er i tråd med forventningene. Inflasjonsmålet til Federal Reserve (Fed) er en årlig inflasjon på to prosent. Konsumprisindeksen for januar viste en større stigning enn ventet. Fed vil kunngjøre sin neste rentebeslutning 19. mars. Usikkerheten rundt rentekutt i 2025 er stor, spesielt på grunn av Donald Trumps økonomiske politikk. Fed-sjef Jerome Powell har uttalt at sentralbanken ikke har hastverk med å endre renten.
13 dager siden
Artikkelen diskuterer forventningene om et rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ESB) og usikkerheten knyttet til handelskrigen og Trumps tollpolitikk. Lav prisvekst i eurosonen åpner for rentekutt for å støtte økonomien. Handelskrigen skaper usikkerhet, og EU frykter dumping av billige kinesiske varer. Økt offentlig pengebruk og tegn til bedring i boligmarkedet gir håp om økonomisk opptur, men forbrukernes tillit er avgjørende. Et rentekutt kan bidra til å opprettholde denne tilliten og stimulere økonomien.