En ung skribent uttrykker sin frustrasjon over T-banekulturen, der passasjerer er oppslukt av mobiltelefonene sine og unngår kontakt med hverandre. Skribenten mener at denne avstanden symboliserer en frykt for fremmede og en manglende vilje til å dele seg selv med andre.
I stedet for å være opptatt av skjermen, oppfordrer skribenten til å se opp, engasjere seg med omgivelsene og utføre små, vennlige handlinger.
Skribenten ønsker å bryte med den konforme adferden og oppfordrer andre til å gjøre det samme, og inviterer til å sette seg ved siden av seg på T-banen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Artikkelen tar for seg irritasjonen over medpassasjerer som fører høylytte telefonsamtaler i kollektivtransport. Forfatteren beskriver hvordan hun ufrivillig blir kjent med detaljer fra fremmedes privatliv på bussen, og påpeker at mange busselskaper oppfordrer folk til å dempe seg. Mangelen på hensyn og utlevering av personlig informasjon i full offentlighet er et gjennomgående tema, og forfatteren stiller spørsmål ved hvorfor folk ikke bruker hodet og viser mer folkeskikk.
2 måneder siden
En elev ved Ullern videregående skole uttrykker frustrasjon over medienes negative fremstilling av skolen. Eleven mener at skolen ofte blir fremstilt som en overfladisk arena for mobbing og ekskludering, og at dette bildet er feilaktig. Det understrekes at selv om det finnes et prestasjonsmiljø, betyr ikke det at alle dømmer hverandre basert på ytre faktorer. Eleven oppfordrer mediene til å forstå ungdom bedre og unngå å forsterke stereotypiske oppfatninger om vestkantskoler. Måten skolen fremstilles på skaper avstand og vanskeliggjør en åpen dialog om utfordringer.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker ensomhet blant unge, og hvordan frykt for telefonsamtaler og mangel på spontane møter bidrar til problemet. Forfatteren reflekterer over egen 'telefonangst' og hvordan dette kan være en egosentrisk tankegang. Det argumenteres for at overfladisk kontakt via sosiale medier ikke erstatter ekte menneskemøter, og at terskelen for å møtes har blitt høyere. Artikkelen oppfordrer til å ta opp telefonen oftere og dra på uanmeldte besøk for å bekjempe ensomhet, og viser til forskning som underbygger positive effekter av telefonsamtaler.
25 dager siden
En ung skribent uttrykker forferdelse over økende homofobi og transfobi blant unge, etter at en venn ble trakassert på en konsert. Skribenten observerer hatefulle holdninger i kommentarfelt og i det offentlige rom, noe som gjør det vanskeligere for unge å være seg selv. Hun viser til en økning i hatkriminalitet mot skeive og transpersoner, og oppfordrer alle til å bruke stemmen sin, stå opp for urettferdighet og støtte de som blir utsatt for hat.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av fagorganisering i en tid der mange arbeidstakere velger å stå utenfor fagforeningene. Forfatteren uttrykker bekymring over mangelen på kollektiv solidaritet og viser til fagbevegelsens historiske betydning for samfunnsreformer. En samtale med en uorganisert kvinne illustrerer en individualistisk tidsånd der sosiale medier og enkeltstående aksjoner prioriteres fremfor organisert innsats. Forfatteren argumenterer for at styrken ligger i kollektive fellesskap og oppfordrer særlig unge til å engasjere seg i fagforeninger for å sikre sine rettigheter.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
4 måneder siden
En ny trend blant unge viser et ønske om å redusere mobilbruk, drevet av en følelse av avhengighet og et ønske om mer tilstedeværelse. Forskning viser at mange opplever varsler fra sosiale medier som invaderende og at de går glipp av hverdagsglede ved å være for mye på skjerm. Samtidig øker den sosiale aksepten for å logge av, noe som gjør det lettere å redusere skjermtid. Psykologer understreker viktigheten av å være til stede i øyeblikket og oppfordrer til å reflektere over hvordan man ønsker å bruke tiden, spesielt i sosiale sammenhenger. Ensomhet blant unge knyttes også til skjermbruk, og det oppfordres til å se opp og rundt seg for å skape kontakt med andre.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
28 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.