Artikkelen tar for seg viktigheten av fagorganisering i en tid der mange arbeidstakere velger å stå utenfor fagforeningene. Forfatteren uttrykker bekymring over mangelen på kollektiv solidaritet og viser til fagbevegelsens historiske betydning for samfunnsreformer.
En samtale med en uorganisert kvinne illustrerer en individualistisk tidsånd der sosiale medier og enkeltstående aksjoner prioriteres fremfor organisert innsats.
Forfatteren argumenterer for at styrken ligger i kollektive fellesskap og oppfordrer særlig unge til å engasjere seg i fagforeninger for å sikre sine rettigheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker ensomhet blant unge, og hvordan frykt for telefonsamtaler og mangel på spontane møter bidrar til problemet. Forfatteren reflekterer over egen 'telefonangst' og hvordan dette kan være en egosentrisk tankegang. Det argumenteres for at overfladisk kontakt via sosiale medier ikke erstatter ekte menneskemøter, og at terskelen for å møtes har blitt høyere. Artikkelen oppfordrer til å ta opp telefonen oftere og dra på uanmeldte besøk for å bekjempe ensomhet, og viser til forskning som underbygger positive effekter av telefonsamtaler.
3 måneder siden
En ung skribent uttrykker sin frustrasjon over T-banekulturen, der passasjerer er oppslukt av mobiltelefonene sine og unngår kontakt med hverandre. Skribenten mener at denne avstanden symboliserer en frykt for fremmede og en manglende vilje til å dele seg selv med andre. I stedet for å være opptatt av skjermen, oppfordrer skribenten til å se opp, engasjere seg med omgivelsene og utføre små, vennlige handlinger. Skribenten ønsker å bryte med den konforme adferden og oppfordrer andre til å gjøre det samme, og inviterer til å sette seg ved siden av seg på T-banen.
28 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende grupperingen og uniformeringen i skolen, som fører til utestenging og press blant elevene. Forfatteren understreker at kommersielle interesser forsterker denne utviklingen, og at det truer den norske fellesskolen. Det argumenteres for et forbud mot ekskluderende gruppeuniformering for å skape et tryggere skolemiljø. Regjeringen er innstilt på å bekjempe kommersielle krefter og fremme fellesskapet, da samfunnet er i ferd med å bli for individfokusert.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende sosiale isolasjonen og ensomheten som mange eldre opplever i dagens moderne samfunn. Den beskriver hvordan endringer i familiestrukturer, digitalisering og tap av sosial kontakt etter pensjonisttilværelsen bidrar til denne utviklingen. Eldre mister ofte kontakten med tidligere kolleger og venner, og føler seg oversett av yngre generasjoner som lever i en digital verden. Denne isolasjonen kan føre til depresjon, økt bruk av rusmidler og behov for institusjonsomsorg. Forfatteren understreker at neste generasjon sannsynligvis vil oppleve enda mer ensomhet, men oppfordrer eldre til å finne glede i små ting og huske at det finnes mennesker som bryr seg.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over økt sårbarhet og usikkerhet i verden, og stiller spørsmål ved Norges beredskap. Den beskriver hvordan unge menneskers engasjement i Forsvaret øker, samtidig som det rapporteres om nedbemanning og mangel på ressurser. Forfatteren peker på nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret, redusere avhengigheten av USA, og forbedre Forsvarets interne effektivitet. Artikkelen understreker også viktigheten av å oppmuntre unge til å velge en militær karriere og sikre at de får meningsfulle oppgaver for å bidra til Norges sikkerhet.
8 dager siden
Artikkelen uttrykker bekymring for nedprioritering av kvinnehelse i norsk offentlig helsevesen, med særlig fokus på fødselsomsorgen. Forfatteren, som jobber ved en fødeavdeling, fremhever viktigheten av erfarne jordmødre og advarer mot konsekvensene av å fjerne kompetansetillegg for disse. Mange kvinner kvier seg for å føde på sykehus og velger hjemmefødsel, ofte basert på feilinformasjon og manglende tillit til helsevesenet. Forfatteren mener det offentlige helsevesenet må bli mer synlig med nøyaktig medisinsk informasjon for å motvirke feiloppfatninger. Det understrekes at opplevd trygghet under fødsel må samsvare med faktisk trygghet, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Artikkelen avslutter med en oppfordring til politikerne om å investere i fødselsomsorgen for å sikre trygghet og god folkehelse i fremtiden.