Norske kommuner har fattet over 15. 000 vedtak om frihetsberøvelse siden 2012, hovedsakelig for å holde demente på sykehjem.
Til tross for dette, har kun 15 saker blitt behandlet i domstolene, og bare én har nådd Høyesterett. Dette reiser bekymring for rettssikkerheten, da loven tillater tvangsinnleggelse uten psykisk diagnose, og vedtakene kan fornyes årlig.
Statsforvalterne endrer en liten andel av vedtakene, og få klager blir sendt inn. En av årsakene til at saker sjelden når Høyesterett er at vedtakene har en varighet på maksimalt ett år, og en ny domstolsprosess må startes ved hvert nytt vedtak.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Høyesterett har få avgjørelser knyttet til tvangslover for utviklingshemmede og fysisk helsehjelp, til tross for at tusenvis av tvangsvedtak fattes årlig. Justitiarius Toril Marie Øie forklarer at Høyesterett er avhengig av anker for å behandle saker, og at disse må reise prinsipielle spørsmål. Hun peker på at tvangsvedtakene har kort varighet, noe som kan være en årsak til få anker. Høyesterett har flere avgjørelser etter lov om psykisk helsevern, der vedtak kan forlenges. Øie mener det er et politisk spørsmål om tvangslovene burde vært mer like.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler tvangsflytting av funksjonshemmede i Norge, hvor minst 107 personer har blitt tvangsflyttet de siste fem årene. Mange opplever mangel på reelt valg når de tilbys institusjonsplass istedenfor tilstrekkelig BPA, noe som strider mot FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helseministeren anerkjenner problemet, men det kreves politiske tiltak for å sikre funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse. Det er store forskjeller i kommunenes BPA-ordninger, og økonomi prioriteres ofte over menneskerettigheter, noe som fører til at mange funksjonshemmede lever med frykt for å miste friheten og kontrollen over egne liv.
4 måneder siden
En 60 år gammel kvinne, Evy, har vært under tvangsplassering på sykehjem i seks år, og hennes advokat kaller det en "livstidsdom". Tvangsloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, tillater tvangsinnleggelse og helsehjelp, og brukes ofte overfor demente, men også andre. Antall tvangsvedtak har økt betydelig. Regjeringen foreslår nå å senke beviskravet for å frata samtykkekompetanse, noe som kan føre til mer tvang. Helsetilsynet har avdekket mangler i hvordan statsforvalterne gjennomgår tvangsvedtakene, og påpeker at pasienters rettssikkerhet er truet. En jusprofessor støtter det nye lovforslaget, men påpeker også svakheter i dagens tvangslovgivning.
3 måneder siden
Flere kommuner har flyttet utviklingshemmede personer mot deres eller deres familiers vilje, ved å bruke en lov som egentlig er ment for å gi helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Helseminister Jan Christian Vestre kaller dette uakseptabelt og sier at alle steiner skal snus i saken. En kartlegging viser at 107 utviklingshemmede er flyttet mot sin vilje, hvorav 53 uten tvangsvedtak. Helseministeren har bedt tilsynsmyndighetene om å se på saken og vurdere tiltak. Eksperter kritiserer statsforvalterne for uklar forståelse av tvangsregelverket, og sammenligner saken med NAV-skandalen.
1 måned siden
Helsedirektoratet har gjennomført tilsyn i Herøy og Siljan kommune etter medieomtale om mangelfulle vedtak og økte kostnader knyttet til tjenester for utviklingshemmede. Tilsynet avdekket ingen grunn til å kreve tilbakebetaling av utbetalte refusjoner, til tross for mangler i vedtakspraksisen. Helsetilsynet vurderer fortsatt gyldigheten av et flyttevedtak for Anita fra Siljan. Maritas situasjon er fortsatt uavklart, og kommunen jobber med å finne en løsning i samarbeid med hennes verge og pårørende. Helsedirektoratet understreker at ansvaret for å fatte vedtak om tjenester ligger hos kommunene.
4 måneder siden
Statens helsetilsyn undersøker flere saker der pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 feilaktig er brukt ved flytting av utviklingshemmede. Denne paragrafen er ment for helsehjelp, ikke flytting. Etter VGs avsløringer har det dukket opp fire nye saker i Nordland, Rogaland og Akershus, der samme paragraf er brukt. Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av disse sakene for å sikre at kommunene forstår skillet mellom rettigheter og tvang. I de opprinnelige sakene ble Marita og Anita flyttet mot foreldrenes vilje, uten formelle tvangsvedtak, og i ett tilfelle uten at legen hadde møtt personen. Helsetilsynet planlegger å starte kartleggingen tidlig i 2025.
4 måneder siden
Statsforvaltere over hele landet har varslet om en anstrengt ressurssituasjon, med «underfinansiering» og «svært urovekkende» som gjengangere. Dette kommer frem i en gjennomgang av årsrapportene for 2023 og intervjuer med flere statsforvaltere. Valgerd Svarstad Haugland gikk av som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus etter at det ble avdekket alvorlige avvik i behandlingen av klager på tvangsmedisinering. 114 pasienter har fått feilaktig henlagt sine klager. Statsforvalterne frykter at den pressede situasjonen går utover rettssikkerheten til befolkningen. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung understreker at manglende ressurser ikke er en unnskyldning for å ikke behandle saker.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i klager på norske sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Pasientombudet påpeker at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den økende eldrebølgen, noe som resulterer i at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger, enten det gjelder hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Flere kommuner erkjenner at økonomiske utfordringer hindrer dem i å tilby tilstrekkelig eldreomsorg, og at mange eldre bor hjemme for lenge med avansert medisinsk behandling. En forskningsstudie antyder også at forventningene til helsetjenestene kanskje er for høye, men pasientombudet mener likevel at klageauken skyldes reelle behov som ikke blir møtt.
1 måned siden
Pasient- og brukerombudets årsrapport for 2024 avdekker et økende press på eldreomsorgen, der kommuner kutter sykehjemsplasser til tross for mangel. Ombudet frykter at økonomiske prioriteringer fører til lovbrudd og manglende ivaretakelse av eldre med store hjelpebehov. Rapporten viser at kommunale helse- og omsorgstjenester står for en betydelig andel av klagene, og at mange eldre opplever manglende tjenestetildeling, dårlig kvalitet og mangel på medvirkning. Spesielt eldre hjemmeboende med sammensatte behov opplever tilbudet som utilstrekkelig, og mange kvier seg for å klage i frykt for negative konsekvenser.
2 måneder siden
Helsetilsynet undersøker vedtaket om å flytte utviklingshemmede Marita til Ålesund, samtidig som Herøy kommune planlegger å avslutte tjenestene i hennes nåværende hjem, noe som forutsetter at hun flyttes. Familien og deres advokat kritiserer kommunen for å forsere flyttingen før Helsetilsynet har tatt en avgjørelse. Helsetilsynet vurderer å omgjøre vedtaket og vil vurdere å utsette iverksettelsen. Statsforvalteren støtter kommunens beslutning, men Helsetilsynet vil overstyre deres vurdering. Saken omhandler også spørsmål rundt fjerning av Maritas bror som verge, samtykkekompetanse og taushetsplikt.