Høyesterett har få avgjørelser knyttet til tvangslover for utviklingshemmede og fysisk helsehjelp, til tross for at tusenvis av tvangsvedtak fattes årlig. Justitiarius Toril Marie Øie forklarer at Høyesterett er avhengig av anker for å behandle saker, og at disse må reise prinsipielle spørsmål.
Hun peker på at tvangsvedtakene har kort varighet, noe som kan være en årsak til få anker. Høyesterett har flere avgjørelser etter lov om psykisk helsevern, der vedtak kan forlenges.
Øie mener det er et politisk spørsmål om tvangslovene burde vært mer like.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Norske kommuner har fattet over 15.000 vedtak om frihetsberøvelse siden 2012, hovedsakelig for å holde demente på sykehjem. Til tross for dette, har kun 15 saker blitt behandlet i domstolene, og bare én har nådd Høyesterett. Dette reiser bekymring for rettssikkerheten, da loven tillater tvangsinnleggelse uten psykisk diagnose, og vedtakene kan fornyes årlig. Statsforvalterne endrer en liten andel av vedtakene, og få klager blir sendt inn. En av årsakene til at saker sjelden når Høyesterett er at vedtakene har en varighet på maksimalt ett år, og en ny domstolsprosess må startes ved hvert nytt vedtak.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler tvangsflytting av funksjonshemmede i Norge, hvor minst 107 personer har blitt tvangsflyttet de siste fem årene. Mange opplever mangel på reelt valg når de tilbys institusjonsplass istedenfor tilstrekkelig BPA, noe som strider mot FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helseministeren anerkjenner problemet, men det kreves politiske tiltak for å sikre funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse. Det er store forskjeller i kommunenes BPA-ordninger, og økonomi prioriteres ofte over menneskerettigheter, noe som fører til at mange funksjonshemmede lever med frykt for å miste friheten og kontrollen over egne liv.
4 måneder siden
Statens helsetilsyn undersøker flere saker der pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 feilaktig er brukt ved flytting av utviklingshemmede. Denne paragrafen er ment for helsehjelp, ikke flytting. Etter VGs avsløringer har det dukket opp fire nye saker i Nordland, Rogaland og Akershus, der samme paragraf er brukt. Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av disse sakene for å sikre at kommunene forstår skillet mellom rettigheter og tvang. I de opprinnelige sakene ble Marita og Anita flyttet mot foreldrenes vilje, uten formelle tvangsvedtak, og i ett tilfelle uten at legen hadde møtt personen. Helsetilsynet planlegger å starte kartleggingen tidlig i 2025.
4 måneder siden
Jusprofessor Anne Kjersti Befring kritiserer bruken av pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6 for å flytte utviklingshemmede mot deres vilje. Hun mener dette er et misbruk av makt og sammenligner situasjonen med NAV-skandalen, der feil vedtak ble stadfestet på flere nivåer. Befring påpeker at flytting ikke er helsehjelp, og at loven ikke tillater tvang. Hun kritiserer også at verken kommuner eller statsforvaltere retter opp feilene, og mener Helsetilsynet burde gripe inn. Helsetilsynet har varslet en gjennomgang av praksis, og Helsedirektoratet vil klargjøre lovverket.
3 måneder siden
Flere kommuner har flyttet utviklingshemmede personer mot deres eller deres familiers vilje, ved å bruke en lov som egentlig er ment for å gi helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Helseminister Jan Christian Vestre kaller dette uakseptabelt og sier at alle steiner skal snus i saken. En kartlegging viser at 107 utviklingshemmede er flyttet mot sin vilje, hvorav 53 uten tvangsvedtak. Helseministeren har bedt tilsynsmyndighetene om å se på saken og vurdere tiltak. Eksperter kritiserer statsforvalterne for uklar forståelse av tvangsregelverket, og sammenligner saken med NAV-skandalen.
1 måned siden
Helsedirektoratet har gjennomført tilsyn i Herøy og Siljan kommune etter medieomtale om mangelfulle vedtak og økte kostnader knyttet til tjenester for utviklingshemmede. Tilsynet avdekket ingen grunn til å kreve tilbakebetaling av utbetalte refusjoner, til tross for mangler i vedtakspraksisen. Helsetilsynet vurderer fortsatt gyldigheten av et flyttevedtak for Anita fra Siljan. Maritas situasjon er fortsatt uavklart, og kommunen jobber med å finne en løsning i samarbeid med hennes verge og pårørende. Helsedirektoratet understreker at ansvaret for å fatte vedtak om tjenester ligger hos kommunene.
4 måneder siden
En 60 år gammel kvinne, Evy, har vært under tvangsplassering på sykehjem i seks år, og hennes advokat kaller det en "livstidsdom". Tvangsloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, tillater tvangsinnleggelse og helsehjelp, og brukes ofte overfor demente, men også andre. Antall tvangsvedtak har økt betydelig. Regjeringen foreslår nå å senke beviskravet for å frata samtykkekompetanse, noe som kan føre til mer tvang. Helsetilsynet har avdekket mangler i hvordan statsforvalterne gjennomgår tvangsvedtakene, og påpeker at pasienters rettssikkerhet er truet. En jusprofessor støtter det nye lovforslaget, men påpeker også svakheter i dagens tvangslovgivning.
4 måneder siden
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har ikke behandlet 123 klager på tvangsmedisinering i psykiatrien. Dette har ført til at statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland måtte gå av. Pasientombudet mener at dette er en alvorlig svikt som går på tilliten og verdigheten løs. Professor Kjell Arne Rørvik omtaler saken som en «gedigen systemsvikt», og det er svært uvanlig at en statsforvalter blir avsatt på denne måten. Svarstad Haugland forklarer at de hadde vært presset på ressurser, men pasientombudet mener at dette ikke forsvarer at viktige oppgaver blir lagt til side. Pasientombudet mener også at politisk ledelse har et ansvar for å sikre at tjenestene har tilstrekkelige ressurser.
1 måned siden
En studie hevder at Høgsterett ikke har endret samværspraksisen i barnevernssaker etter fellende dommer i menneskerettsdomstolen (EMD), noe forskere mener bryter barns rett til familieliv. Kritikken går ut på at Høgsterett prioriterer stabilitet fremfor kontinuitet, noe som kan være skadelig for barns utvikling og psykiske helse. Høgsterett avviser kritikken og sier de har justert kursen i tråd med EMD sine avgjørelser. Barne- og familieministeren viser til tall som indikerer en økning i samvær generelt, men forskerne understreker Høgsteretts normgivende funksjon og frykter at praksisen kan brukes til å begrunne mangel på samvær i enkeltsaker.
18 dager siden
Høyesterett har besluttet å behandle anken i saken mot Fosen-aksjonistene, etter at de ble frikjent i Borgarting lagmannsrett. Aksjonistene ble ilagt bøter etter å ha okkupert Energidepartementet og blokkert Finansdepartementet i februar og mars 2023. De nektet å betale bøtene, noe som førte til rettssak. I lagmannsretten var det et mindretall av dommerne som mente at politiets tiltak og bøtene var uforholdsmessige og krenket aksjonistenes rett til forsamlings- og ytringsfrihet. Saken skal nå behandles i Norges høyeste rettsinstans.