Artikkelen argumenterer mot påstanden om at private helseaktører overbelaster det offentlige helsevesenet uten å ta ansvar for feilbehandlinger. Private klinikker betaler forsikringsavgift til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), og andelen erstatningssaker knyttet til private behandlinger er lav.
Leger i private klinikker følger samme lovverk som i det offentlige.
Artikkelen fremhever at mange kvinner søker private helsetjenester for lidelser som lipødem og endometriose, som nedprioriteres i det offentlige, og oppfordrer til å utnytte privat kapasitet for å løse utfordringer i helsevesenet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at private helseaktører bør dekke kostnadene for oppfølging og komplikasjoner som oppstår etter behandlinger de tilbyr, spesielt når det gjelder operasjoner som det offentlige ikke tilbyr eller anser som unødvendige. Skribenten mener det er urimelig at offentlige sykehus, som allerede er økonomisk presset, skal ta regningen for slike feil. Det understrekes også mangelen på oversikt over markedet for private helsetjenester og de totale kostnadene dette medfører for samfunnet, samt bekymring for aggressiv markedsføring som kan føre til helseangst og overbehandling.
1 måned siden
Artikkelen belyser den økende populariteten av private helsesjekker, der pasienter betaler for omfattende kroppsskanninger. En pasient deler sin personlige motivasjon for å gjennomgå en slik sjekk etter å ha opplevd sykdom i nær familie. Klinikker som tilbyr disse tjenestene, melder om økt etterspørsel. Samtidig uttrykker eksperter bekymring for falsk trygghet og potensiell helseangst knyttet til slike undersøkelser. Legeforeningen er kritisk og hevder at helsesjekker på friske individer kan føre til unødvendige oppfølgingsundersøkelser og dermed belaste helsevesenet. Klinikker avviser denne kritikken og argumenterer for at de bidrar til å avlaste det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.
2 måneder siden
NHO-toppene Anniken Hauglie og Karita Bekkemellem kritiserer helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre for manglende handling i å redusere helsekøene, og omtaler han som en «pratmaker». De mener at private helseforetak ikke blir tilstrekkelig benyttet, selv om de har ledig kapasitet. Hauglie og Bekkemellem påpeker at avtaler med private selskaper sies opp i fylker med lange helsekøer, som for eksempel Møre og Romsdal. Samtidig fremhever de at økt bruk av overtid og innleie er tatt i bruk for å redusere ventetidene, noe de anser som en lite bærekraftig løsning. Helseminister Vestre understreker at private aktører skal inkluderes, men han understreker også viktigheten av å øke kapasiteten i de offentlige sykehusene.
4 måneder siden
Oslo kommune har et høyt forbruk av private aktører i ressurskrevende helsetjenester, med seks av ti brukere som mottar tjenester fra private, mot to av ti nasjonalt. Dette fører til manglende kostnadskontroll og kvalitetsutfordringer i bydelene. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) vil iverksette strakstiltak og ser på kommunens organisering for å løse problemet. Mangel på kommunale plasser gir bydelene en svak forhandlingsposisjon overfor private. NHO mener private aktører er nødvendige for å dekke behovet og at kommunene selv setter kravene.
1 måned siden
Artikkelen omhandler de økende kostnadene knyttet til ventetidsbrudd i det norske helsevesenet. Når pasienter ikke får nødvendig helsehjelp innen fastsatte frister, har de rett til å få hjelp via Helfo, ofte ved private sykehus, som staten betaler for. Ventetidsbruddene har økt betraktelig siden 2019, spesielt forverret av koronapandemien, og kostet staten over 619 millioner kroner bare i fjor. Helseministeren har igangsatt et «Ventetidsløftet» for å redusere ventetidene, da dette både er viktig for pasientene og god økonomi for staten.
26 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i antall klager på helsevesenet, der Hege Thoresen er et eksempel på en pasient som kjemper for sine rettigheter. Statsforvalterne har opplevd en økning på nesten 50 prosent i klager sammenlignet med 2022, noe som fører til lange ventetider for mange. Fylkeslege Kristin Cotta Schønberg påpeker at økonomiske nedskjæringer kan være en årsak. Samtidig er det store regionale forskjeller i antall klager og saksbehandlingstid. Pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik uttrykker bekymring over de lange ventetidene, mens flere statsforvaltere etterlyser økte ressurser for å sikre rettssikkerheten til pasientene. Helse- og omsorgsdepartementet sier de tar situasjonen på alvor.
8 dager siden
Artikkelen uttrykker bekymring for nedprioritering av kvinnehelse i norsk offentlig helsevesen, med særlig fokus på fødselsomsorgen. Forfatteren, som jobber ved en fødeavdeling, fremhever viktigheten av erfarne jordmødre og advarer mot konsekvensene av å fjerne kompetansetillegg for disse. Mange kvinner kvier seg for å føde på sykehus og velger hjemmefødsel, ofte basert på feilinformasjon og manglende tillit til helsevesenet. Forfatteren mener det offentlige helsevesenet må bli mer synlig med nøyaktig medisinsk informasjon for å motvirke feiloppfatninger. Det understrekes at opplevd trygghet under fødsel må samsvare med faktisk trygghet, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Artikkelen avslutter med en oppfordring til politikerne om å investere i fødselsomsorgen for å sikre trygghet og god folkehelse i fremtiden.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs forslag om å begrense etableringen av private helseaktører for å sikre nok bemanning i offentlig sektor. Dette, argumenteres det, vil frata helsepersonell retten til å velge arbeidssted. Forfatteren mener at løsningen ligger i å forbedre lønns- og arbeidsforholdene i det offentlige, samt å la helsepersonell fokusere på kjerneoppgaver. Artikkelen fremhever også at staten allerede har myndighet til å beordre helsepersonell i krisesituasjoner, og at tvang derfor ikke er nødvendig. Fokus bør være på å gjøre offentlig sektor mer attraktiv.