Artikkelen argumenterer for at private helseaktører bør dekke kostnadene for oppfølging og komplikasjoner som oppstår etter behandlinger de tilbyr, spesielt når det gjelder operasjoner som det offentlige ikke tilbyr eller anser som unødvendige.
Skribenten mener det er urimelig at offentlige sykehus, som allerede er økonomisk presset, skal ta regningen for slike feil.
Det understrekes også mangelen på oversikt over markedet for private helsetjenester og de totale kostnadene dette medfører for samfunnet, samt bekymring for aggressiv markedsføring som kan føre til helseangst og overbehandling.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot påstanden om at private helseaktører overbelaster det offentlige helsevesenet uten å ta ansvar for feilbehandlinger. Private klinikker betaler forsikringsavgift til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), og andelen erstatningssaker knyttet til private behandlinger er lav. Leger i private klinikker følger samme lovverk som i det offentlige. Artikkelen fremhever at mange kvinner søker private helsetjenester for lidelser som lipødem og endometriose, som nedprioriteres i det offentlige, og oppfordrer til å utnytte privat kapasitet for å løse utfordringer i helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.
1 måned siden
Artikkelen belyser den økende populariteten av private helsesjekker, der pasienter betaler for omfattende kroppsskanninger. En pasient deler sin personlige motivasjon for å gjennomgå en slik sjekk etter å ha opplevd sykdom i nær familie. Klinikker som tilbyr disse tjenestene, melder om økt etterspørsel. Samtidig uttrykker eksperter bekymring for falsk trygghet og potensiell helseangst knyttet til slike undersøkelser. Legeforeningen er kritisk og hevder at helsesjekker på friske individer kan føre til unødvendige oppfølgingsundersøkelser og dermed belaste helsevesenet. Klinikker avviser denne kritikken og argumenterer for at de bidrar til å avlaste det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og deres leder Simen Velle for å fremme en politikk som vil helprivatisere helsevesenet. Det hevdes at dette vil føre til at helsehjelp blir avhengig av den enkeltes økonomi, noe som kan ramme unge menn med fysisk krevende yrker spesielt hardt. Forfatteren argumenterer for at helse er et samfunnsansvar og at FpUs politikk vil skape økt utrygghet i en allerede usikker fremtid. Det understrekes at et solidarisk helsevesen sikrer at alle får den hjelpen de trenger, uavhengig av økonomisk situasjon.
4 måneder siden
Oslo kommune har et høyt forbruk av private aktører i ressurskrevende helsetjenester, med seks av ti brukere som mottar tjenester fra private, mot to av ti nasjonalt. Dette fører til manglende kostnadskontroll og kvalitetsutfordringer i bydelene. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) vil iverksette strakstiltak og ser på kommunens organisering for å løse problemet. Mangel på kommunale plasser gir bydelene en svak forhandlingsposisjon overfor private. NHO mener private aktører er nødvendige for å dekke behovet og at kommunene selv setter kravene.
9 dager siden
Artikkelen omhandlar unødvendige avlysingar av operasjonar som skuldast at pasientar ikkje følgjer førebuingsreglar eller uteblir frå timen. Dette fører til frustrasjon blant helsepersonell, lengre ventetider for pasientar og auka kostnader for sjukehusa. Statistikken viser at tusenvis av operasjonar blir avlyste årleg, der ein betydelig del skuldast pasientane sjølve. Helseministeren oppfordrar pasientane til å ta ansvar for å redusere desse avlysingane og effektivisere helsevesenet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler de økende kostnadene knyttet til ventetidsbrudd i det norske helsevesenet. Når pasienter ikke får nødvendig helsehjelp innen fastsatte frister, har de rett til å få hjelp via Helfo, ofte ved private sykehus, som staten betaler for. Ventetidsbruddene har økt betraktelig siden 2019, spesielt forverret av koronapandemien, og kostet staten over 619 millioner kroner bare i fjor. Helseministeren har igangsatt et «Ventetidsløftet» for å redusere ventetidene, da dette både er viktig for pasientene og god økonomi for staten.
26 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
8 dager siden
Artikkelen uttrykker bekymring for nedprioritering av kvinnehelse i norsk offentlig helsevesen, med særlig fokus på fødselsomsorgen. Forfatteren, som jobber ved en fødeavdeling, fremhever viktigheten av erfarne jordmødre og advarer mot konsekvensene av å fjerne kompetansetillegg for disse. Mange kvinner kvier seg for å føde på sykehus og velger hjemmefødsel, ofte basert på feilinformasjon og manglende tillit til helsevesenet. Forfatteren mener det offentlige helsevesenet må bli mer synlig med nøyaktig medisinsk informasjon for å motvirke feiloppfatninger. Det understrekes at opplevd trygghet under fødsel må samsvare med faktisk trygghet, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Artikkelen avslutter med en oppfordring til politikerne om å investere i fødselsomsorgen for å sikre trygghet og god folkehelse i fremtiden.