Det er en økende debatt om kostnadene ved Enøk-tiltak i Norge. Målet er å redusere strømforbruket med 10 TWh innen 2030, men beregninger antyder at dette kan bli dyrere enn å produsere mer strøm.
Norsk Kjernekraft argumenterer for at kjernekraft kan være et rimeligere alternativ. Ola Borten Moe kritiserer statens subsidiering av både strøm og Enøk-tiltak, og mener dette fører til ineffektivitet og feil prioritering.
NVE understreker at Enøk har flere samfunnsmessige fordeler, men erkjenner at et stramt tidsperspektiv øker kostnadene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Regjeringens forslag om en fast strømpris på 40 øre per kilowattime, kalt Norgespris, møter kritikk fra NHO og flere høringsinstanser. De frykter at ordningen vil føre til dyrere strøm for næringslivet, som ikke omfattes av prisen, og dermed øke kostnadene for bedrifter. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener Norgespris er feil svar og understreker behovet for mer kraftproduksjon og energieffektivisering i Norge. Konkurransetilsynet deler denne bekymringen og påpeker at økt forbruk blant husholdningene kan presse opp prisene for næringslivet. Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet mener derimot at Norgespris vil redusere utryggheten blant husholdningene og at tiltaket har begrenset effekt på markedet. Samtidig viser en NVE-rapport at kraftproduksjonen vil øke lite fram mot 2029, noe som bekymrer NHO med tanke på industriens behov og klimamål. Flere aktører etterlyser bedre utredning av konsekvensene av Norgespris, som ifølge forskere og næringsliv kan skape nye utfordringer for krafttilgangen og næringslivet.
3 måneder siden
I en NRK-debatt om energisparing ble det tydelig at det er stor uenighet om hvem som har ansvaret for de høye kostnadene knyttet til enøk-tiltak. Stortinget vedtok i 2016 et mål om å spare 10 TWh energi innen 2030, men ingen vil ta ansvar for regningen. NVE og Norges Bank anslår at dette vil koste hundrevis av milliarder kroner. Debatten var preget av ansvarsfraskrivelse, bortforklaringer og beskyldninger om usannheter og propaganda. Det kom ikke frem noen konkrete løsninger, og debatten bidro ikke til å styrke tilliten til politikerne.
3 måneder siden
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tilbakeviser påstander om at EUs fjerde energimarkedspakke vil føre til økte strømpriser eller kostnader for norske husholdninger. Han argumenterer for at direktivene vil bidra til å spare strøm og redusere kostnader, samtidig som de ikke svekker nasjonal kontroll. Senterpartiet er sterkt uenig og hevder at pakken vil påføre nordmenn store kostnader, og truer med å forlate regjeringen dersom Arbeiderpartiet presser den igjennom. Aasland reagerer også på feilaktige påstander i sosiale medier om at direktivene vil påtvinge boligeiere store kostnader til etterisolering. Han presiserer at bygningsdirektivet innebærer krav om ladepunkter for elbiler i yrkesbygg, automatisk styring av strømforbruk, og langsiktig renoveringsstrategi, men ingen nye krav til boligeiere. Aasland understreker at Norge må implementere direktivene for å oppfylle EØS-avtalen, og at konsekvensene av å ikke gjøre det kan være store.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet vil nå utrede kjernekraft som en mulig energikilde i Norge, etter å tidligere ha vært skeptisk. Flere partier på Stortinget støtter utredning, noe som kan gi flertall for kjernekraft etter valget. Ap erkjenner utfordringer knyttet til kostnader, tidsbruk og avfallshåndtering, men ser behov for å vurdere alle alternativer for å dekke Norges kraftbehov. Internt i Ap har det vært en kamp om kjernekraft, og partiet har også uenigheter om bolig- og oljepolitikk.
2 måneder siden
Nye beregninger viser at regjeringens «Noregspris» på strøm kan koste staten betydelig mer enn først antatt, muligens titalls milliarder kroner. Analyser indikerer at ordningen kan koste 11,4 milliarder neste år og opp mot 28,4 milliarder årlig etter 2029. Kritikere mener regjeringens anslag er for lavt og bærer preg av hastverksarbeid. Energiministeren erkjenner usikkerhet knyttet til fremtidige strømpriser og vil komme med et nytt anslag i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samfunnsøkonomer advarer mot uante utgifter og at fastprisordningen kan svekke insentivene til å redusere strømforbruket.
1 måned siden
Regjeringens nye strømordning «Norgespris» møter kritikk fra forskere og analytikere. Ordningen, som tilbyr fastpris på strøm frem til 2027, anklages for å svekke insentivene til strømsparing og energieffektivisering, samt å favorisere visse grupper på bekostning av andre. Kritikere mener at ordningen vil føre til økt strømforbruk, en betydelig statlig kostnad, og dyrere strøm for små og mellomstore bedrifter. Det argumenteres for at «Norgespris» tukler med prismekanismen og hindrer nødvendige investeringer i fornybar energi. Som løsning foreslås blant annet et kraftsamarbeid med Sverige og etablering av et kraftfond for å sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av kraftressursene.
2 måneder siden
Fleire straumanalytikarar meiner regjeringa har undervurdert kostnadene for «noregspris». Energiministeren anslår 3,8 milliardar kroner, men analyseselskapet Thema Consulting Group meiner det vil koste 6,6 milliardar i eit godt år. Redaktør i EnergiWatch trur det kan bli enda dyrare, kanskje over 10 milliardar. Regjeringa baserer sine berekningar på historiske straumprisar, medan analytikarar meiner dei bør sjå på framtidige prisforventningar. Finanspolitikkutvalet åtvarar mot at billig straum reduserer motivasjonen for å spare energi, og finansminister Stoltenberg seier ordninga kanskje ikkje er fagleg forsvarleg.
2 måneder siden
Virke anslår at Norge ikke vil nå regjeringens mål om redusert strømforbruk innen 2030 med dagens strømpolitikk, og at målet først nås i 2080. De argumenterer for at 'Norgespris' kan føre til dyrere strøm og mindre incentiv til å spare energi. Som løsning foreslår Virke å innføre en ordning etter svensk modell, hvor boligeiere kan skrive av inntil 50.000 kroner på skatten ved energieffektivisering av egen bolig. De viser til at halvparten av svenskene planlegger å investere i strømsparing det neste året, og at Energikommisjonen har anslått et stort sparepotensial i norske boliger.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
3 måneder siden
Det er uenighet mellom de borgerlige partiene om strømstøtten. KrF og Frp vil innføre en makspris på 50 øre per kilowattime og doble statens utgifter til strømstøtte. Høyre ønsker å videreføre dagens ordning. Venstre vil i utgangspunktet avvikle strømstøtten, men åpner for å videreføre en ordning ved høye priser, uten makspris. KrF vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten gjør det usikkert hvordan strømstøtten vil se ut dersom de borgerlige vinner valget.