Artikkelen argumenterer for at Norge har for mange lover og regler, som kveler lokaldemokratiet og næringslivet. Eit døme er eit entreprenørselskap som må fylla ut 45 000 skjema for å dokumentera opplæring av tilsette.
Regelrådet har gitt raudt lys til mange lovforslag på grunn av mangelfulle konsekvensutgreiingar for næringslivet. Stortingets lærarnorm har også ført til vanskelegare prioritering av ressursar i skolen.
Forfattaren meiner det er behov for meir tillit til fagfolk og mindre byråkrati, og at regelrytteriet har gått for langt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at høye skatter, spesielt formuesskatten og den rigide exit-skatten, fører til at verdiskapere flykter fra Norge, noe som svekker landets konkurranseevne. Forfatteren fremhever at skattenivået har økt betraktelig siden 2021, og at dette hindrer både norske og utenlandske talenter i å investere og utvikle bedrifter her. Løsningen er et skatteforlik med lavere skatt for næringslivet og en mer fornuftig exit-skatt som ikke hindrer vekst. Det foreslås også å etablere en ordning som tiltrekker utenlandske eksperter og investorer til Norge.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer politikernes planer om å øke våpenproduksjonen i Norge ved bruk av oljepenger, uten å prioritere ned andre sektorer. Den fremhever mangel på arbeidskraft og at eksisterende industri som Nammo og Kongsberg Gruppen, hemmes av kraftmangel og byråkrati. Kongsberg Gruppen hindres i utvidelse på grunn av miljøhensyn. Forfatteren argumenterer for at politikere bør fjerne hindringer for næringslivet, som krafttilgang og byråkrati, istedenfor å øke bruken av oljepenger, for å oppnå økt våpenproduksjon.
14 dager siden
Små bedrifter i anleggsbransjen opplever økende byråkrati og rapporteringskrav som en stor belastning, noe som fører til at flere vurderer å legge ned. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) melder om at mange sliter med å overholde de mange sjekklistene og forskriftene, noe som krever mye tid og ressurser. Regelrådet støtter bransjen og mener forenkling av regelverk er nødvendig for å redusere byrden. Næringsdepartementet sier de jobber med tiltak for å redusere rapporteringsbyrden for små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom forenklet rapportering til Brønnøysundregistrene.
2 måneder siden
Virke kritiserer regjeringens forslag til matsvinnlov, og mener den vil pålegge småbedrifter unødvendig byråkrati. Loven kan omfatte 120.000 virksomheter, fra store dagligvarekjeder til små kafeer, bakerier og restauranter. Virke mener at de små bedriftene vil drukne i papirarbeid, og at det finnes bedre måter å løse problemet på. De foreslår et samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forbrukere, istedenfor å innføre et tungrodd byråkrati.
15 timer siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer EUs økende byråkrati og feilslåtte energi- og klimapolitikk, som bidrar til stagnasjon og redusert konkurransekraft i Europa. Spesielt trekkes frem avhengigheten av russisk gass og utfasing av kull og atomkraft uten tilstrekkelige alternativer. Norges energipolitikk kritiseres også for å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Artikkelen argumenterer for at Senterpartiet bør prioritere å styre Norge og bruke EØS-avtalen til å påvirke EU-politikken, fremfor å la avtalen hindre dem i regjeringsdeltakelse. Sverige fremheves som et eksempel på en mer fornuftig tilnærming til energipolitikk.
15 dager siden
Artikkelen argumenterer for at norsk skole vil utvikle seg bedre uten stadige politiske inngrep. Politikere uten tilstrekkelig kunnskap kritiseres for å komme med skadelige krav og løfter. Lærere og universiteter jobber kontinuerlig med å forbedre skolen gjennom bedre lærerutdanning, men trenger tid, ressurser og tillit. Kutt i lønn og utdanning undergraver skolens behov for dyktige lærere. Skolen handler om danning og utvikling av fremtidens borgere, ikke om profitt.