Iranske kvinner bruker håret som et våpen i sin motstand mot regimet ved å gå uten hijab i offentligheten. Dette skjer til tross for risikoen for arrestasjon.
En ny lov som skulle skjerpe straffene for å gå uten hijab er midlertidig lagt på is, noe som tolkes som en intern strid i regimet. Samtidig sliter Iran med en rekke problemer, inkludert en økonomisk krise, strømproblemer og høy arbeidsledighet.
Eksperter mener regimet er svekket, og det spekuleres i om det kan stå overfor et fall som ligner det syriske.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Iranske myndigheter har vedtatt en ny lov om «kyskhetskultur og hijab» som gir strenge straffer for kvinner som ikke overholder hijab-påbudet. Kvinner risikerer nå dødsstraff, piskeslag eller opptil ti års fengsel for å fremme feil bruk av hijab eller protestere mot reglene. Loven gir også privatpersoner rett til å tvinge kvinner til å overholde reglene. Amnesty International frykter at loven vil føre til brutale arrestasjoner og lange fengselsstraffer. Myndighetene har også innført videoovervåkning og planlegger behandlingsklinikker for kvinner som ikke bruker hijab. Dette ses som en reaksjon på de store protestene etter Mahsa Aminis død i 2022.
1 måned siden
Iran intensiverer håndhevelsen av hijab-loven ved hjelp av teknologi som droner, ansiktsgjenkjenning og mobilappen «Nazer», der borgere kan rapportere lovbrudd. FN-rapporten avdekker at kvinner risikerer strenge straffer, inkludert dødsstraff, for manglende overholdelse. Irans bruk av teknologi for å håndheve hijab-lovene representerer en ny fase i landets undertrykkelse av kvinners rettigheter, der vanlige borgere nå aktivt oppfordres til å delta i overvåkningen av sine medborgere. Landets strenge hijab-lover har ført til omfattende protester, og FN anklager Iran for systematiske menneskerettighetsbrudd.
4 måneder siden
Irans president Masoud Pezeshkian har nedlagt veto mot en nylig vedtatt skjerping av landets kleslover. Loven innebærer strengere straffer for kvinner som ikke dekker håret, inkludert bøter og tap av offentlig støtte. Personer i fremtredende roller risikerer også yrkesforbud og beslagleggelse av formue. Presidenten har bedt Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet om å vurdere loven, og iverksettelsen er utsatt på grunn av kritikk. Pezeshkian frykter at loven vil føre til protester.
4 måneder siden
Artikkelen beskriver hvordan maktbalansen i Midtøsten er i endring etter Bashar al-Assads fall i Syria. Iran, som har støttet Assad og militser som Hizbollah og Hamas, står nå svekket. Hizbollah har mistet ledere og militære ressurser, mens Irans våpenforsyninger til Libanon kan bli hindret. Israel ser dette som en strategisk fordel, men frykter også ustabilitet i Syria. Samtidig kan Tyrkia, under Recep Tayyip Erdoğan, få økt innflytelse i regionen, mens Russland, som støttet Assad, er svekket på grunn av krigen i Ukraina. Irans regime står overfor interne og eksterne utfordringer, inkludert frykt for opprør og press på atomprogrammet.
14 dager siden
Artikkelen omhandler Irans atomprogram og de pågående forhandlingene med USA. Til tross for et religiøst forbud mot atomvåpen utstedt av ayatolla Khamenei, har Iran anriket uran til et nivå som vekker internasjonal bekymring. Samtidig er Iran under press fra flere kanter, inkludert økonomiske sanksjoner og regionale konflikter. USA og Iran møtes i Oman for å diskutere en ny atomavtale, men står langt fra hverandre i sine krav. Iran ønsker opphevelse av sanksjoner, mens USA krever full nedbygging av atomprogrammet. Irans frykt for å lide samme skjebne som Libya, som ble angrepet etter å ha skrotet sitt atomprogram, kompliserer forhandlingene. En potensiell avtale kan bidra til et mer stabilt Midtøsten, men en mislykket forhandling kan få alvorlige konsekvenser.
4 måneder siden
Syrias president Bashar al-Assad har flyktet til Moskva etter regimets fall, noe som markerer en betydelig endring i Midtøsten. Opprørsalliansen Hayat Tahrir al-Sham og statsminister Mohammed al-Jalali jobber for en fredelig maktovertakelse. Iran, som har støttet Assad-regimet, står nå overfor en svekket posisjon i regionen, med tap av allierte som Hizbollah og økt press fra Israel. Eksperter mener dette kan føre til at Iran fokuserer mer på interne utfordringer og muligens søker forhandlinger med Vesten. Israelske styrker har også økt sin aktivitet i Syria, noe som skaper ytterligere usikkerhet om regionens fremtid.
4 måneder siden
Etter over 50 år med Assad-regimet har den islamistiske opprørsalliansen HTS tatt makten i Syria, noe som markerer et betydelig politisk skifte. Offentlige tjenester som sentralbanken og andre institusjoner gjenopptar nå driften, og kvinner har fått større frihet i klesvalg. Samtidig er det innført amnesti for soldater, og grenser kan gjenåpnes for flyktninger. Eksperter som Dag Henrik Tuastad advarer mot risikoen for statskollaps og trekker paralleller til Irak etter 2003. HTS er fortsatt terrorstemplet av flere land, og det internasjonale samfunnet oppfordres til å støtte en stabil overgang for å unngå at grupper som IS får nytt fotfeste.
2 måneder siden
Iran reagerer sterkt på USAs nye sanksjoner rettet mot et nettverk som anklages for å frakte iransk råolje til Kina. Irans øverste leder, Ayatolla Ali Khamenei, truer med å gjengjelde dersom Irans sikkerhet trues av USA. Irans utenriksdepartement fordømmer sanksjonene som ulovlige og i strid med internasjonale regler. Khamenei uttrykker også skepsis til samtaler med USA, og viser til tidligere negative erfaringer. Sanksjonene er en del av Donald Trumps politikk mot Iran, begrunnet med påstander om atomvåpenutvikling.
1 måned siden
«Frøet fra det hellige fikentreet» er en modig film som skildrer undertrykkelsen i Iran. Filmen følger en iransk dommer som tilsynelatende er lovorientert, men som gradvis blir en del av et korrupt system. Etter Masha Aminis død blir dommerens familie konfrontert med regimets brutalitet, og hans kone slites mellom lojalitet og frykt. Regissør Mohammad Rasoulof er forfulgt og dømt for å ha laget filmen, og har flyktet til Tyskland. Filmen er viktig og engasjerende, og bruker dokumentariske klipp fra 2022-protestene i Teheran.
4 måneder siden
Fredsprisvinner Narges Mohammadi er midlertidig løslatt fra fengsel i Iran for medisinsk behandling etter en operasjon. Hun er dømt til 31 års fengsel for sin aktivisme og deltakelse i «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen. Til tross for risikoen for strengere straff, uttrykker hun sterk kritikk av det iranske regimet og dets allierte. Mohammadi mener regimet er svekket og oppfordrer til fortsatt motstand, selv om hun snart må tilbake i fengsel. Hun har også fått snakket med sin familie for første gang på tre år. Mohammadi understreker at kampen handler om liv eller død, og at det er viktig å fortsette å kjempe for frihet.