Statens vegvesen og politiet har innført nye føringer for bruk av fotobokser etter bestilling fra Samferdselsdepartementet. Målet er å bruke fotobokser mer proaktivt for å øke trafikksikkerheten.
Tidligere krav om personskadeulykker på strekningen er fjernet, og det er nå tilstrekkelig at minst 20 prosent av trafikken overskrider fartsgrensen. I tillegg kan fotobokser settes opp i tunneler over 500 meter uten forutgående fartskontroll.
Vegvesenet understreker at fotoboksene er ment å hjelpe bilistene, ikke plage dem, og at plassering fortsatt skal være veloverveid. Det er nå 428 fotobokser i Norge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Nye retningslinjer fra Statens vegvesen og politiet, bestilt av Samferdselsdepartementet, åpner for at det kan settes opp flere fotobokser. Tidligere var det et krav om at det måtte ha vært personskadeulykker på strekningen for å sette opp fotoboks. Nå er det tilstrekkelig at minst 20 prosent kjører over fartsgrensen, eller at det er vanskelig for politiet å drive fartskontroll, for eksempel i lange tunneler. Målet er å bruke fotobokser mer proaktivt for å øke trafikksikkerheten. Det er per nå 428 fotobokser i Norge.
2 måneder siden
I 2024 betalte norske bilister 346 millioner kroner i fotoboksbøter, fordelt på 83 408 bøter, og 463 førerkort ble beslaglagt. Fotoboksene i Operatunnelen i Oslo var mest aktive. Utrykningspolitiet (UP) melder om en positiv utvikling over tid, med en økende andel kjøretøy som overholder fartsgrensene. Det finnes rundt 430 fotobokser i Norge, og flere vil bli installert i 2025. I 2023 var inntektene fra fotobokser 334 millioner kroner.
4 måneder siden
I Sverige har bilister begynt å bruke refleks-teip på bilskiltene for å unngå å bli tatt av fotobokser. Refleks-teipen skjuler registreringsnummeret når fotoboksen tar bilde. Svensk politi har bekreftet å ha sett dette trikset i bruk og advarer om at det kan føre til bøter, uavhengig av om man har kjørt for fort. Statens Vegvesen i Norge kjenner ikke til utbredt bruk av refleks-teip her til lands. De påpeker at norske fotobokser har avansert teknologi og at pregede bilskilt gjør det vanskeligere å unngå identifisering. Vegvesenet oppfordrer alle til å respektere fartsgrenser og fotobokser for å øke trafikksikkerheten.
2 måneder siden
Artikkelen avkrefter myten om at fotobokser bare er aktive av og til, og understreker at de er i drift 90% av tiden. Statens vegvesen opplyser at alle fotobokser har kamera, og er operative både dag og natt, med unntak av vedlikehold. Et rødt blink betyr at du har kjørt for fort, og nye strekningsmålinger er planlagt på flere veier. Artikkelen råder folk til å holde fartsgrensen.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å øke bøtesatsene for trafikkovertredelser, som mobilbruk og kjøring på rødt lys, til 10.450 kroner. Dette gjøres for å holde tritt med prisveksten. Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale, som selv har fått fartsbot, har vært med på å øke satsene. Politiet er uenige og mener satsene er høye nok. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at økte bøter har mindre effekt på trafikksikkerheten enn økt politikontroll. Statssekretær Tom Kalsås mener likevel at justering av bøtesatsene er nødvendig for å opprettholde den forebyggende effekten.
3 måneder siden
Samferdselsdepartementet foreslår nok en økning i trafikkbøter, noe som vil føre til at bøter for mobilbruk, kjøring på rødt lys og for kort avstand til bilen foran øker til 10 450 kroner. Dette kommer etter to tidligere økninger de siste årene. Politidirektoratet protesterer mot forslaget og mener bøtene nå er høye nok, og at økt kontroll er et bedre virkemiddel. De frykter også at høye bøter rammer de med dårlig råd hardest. Samferdselsdepartementet forsvarer forslaget med at bøtenes forebyggende effekt reduseres over tid hvis satsene ikke justeres i takt med prisstigningen.
1 måned siden
Regjeringen øker flere trafikkbøter, inkludert boten for mobilbruk i bil, noe som møter kritikk fra politiet og NAF. Kritikere mener økningen er for liten og at hyppigere politikontroller er et mer effektivt tiltak. Unge sjåfører tror økningen kan ha en viss effekt, men er enige i at hyppige kontroller er viktigere. Regjeringen forsvarer økningen med at bøtenes forebyggende effekt reduseres over tid hvis satsene ikke justeres etter prisutviklingen.
1 måned siden
Regjeringen har økt bøtesatsene for trafikkovertredelser med 40 prosent på tre år, til tross for at Politidirektoratet mener det ikke gir bedre trafikksikkerhet. Politidirektoratet påpeker at bøtene allerede er høye nok, og at økningen primært er for å øke statens inntekter. Flere bilorganisasjoner, som NAF og KNA, protesterer også og savner en faglig begrunnelse for de høye satsene, og mener økningen virker usosial og urettferdig. Samferdselsministeren har valgt å øke bøtesatsene ytterligere, selv om forskning viser at tidligere skjerpelser har hatt effekt, men at de nye ikke har noen dokumentert virkning.
2 måneder siden
Samferdselsdepartementet nærmer seg et lovforslag om forbud mot varslingsenheter som Safedrive, som varsler om fotobokser og trafikkontroller. Over 100 000 kjøretøy er utstyrt med enheten. Safedrive argumenterer for at deres varslinger øker trafikksikkerheten, men UP og samferdselsministeren mener det svekker den preventive effekten av politikontroller. Det er politisk uenighet om forbudet, med FrP og Høyre som er kritiske.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår betydelige økninger i bøtesatsene for trafikkovertredelser, med en bot på 10 450 kroner for mobilbruk bak rattet. Politidirektoratet og Utrykningspolitiet er imot forslaget, og mener dagens satser er tilstrekkelig avskrekkende. De argumenterer for at det er viktigere å øke risikoen for å bli tatt enn å øke bøtesatsene ytterligere. Norsk Lastebileier-Forbund er også kritisk, og påpeker at de nye satsene vil ramme unge og yrkessjåfører spesielt hardt. Samferdselsdepartementet forsvarer forslaget med at bøtesatsene må justeres for å opprettholde sin forebyggende effekt over tid.