Økonomiprofessor Kalle Moene advarer om økende forskjeller mellom fattige og rike, og mener dette er en stor kostnad for Norge. Ifølge en rapport fra Oxfam økte verdens rikeste sin formue med 23. 000 milliarder kroner i 2024, en tredobling fra året før.
Moene peker på at de nye rike ofte har gode forbindelser med stat og regjering, noe som gir dem store formuesøkninger. Han mener også at Trumps politikk vil øke ulikhetene, og at Elon Musk vil tjene på sin støtte til Trump.
En undersøkelse viser at folk flest ser på økende ulikhet som et stort problem, og at de rike får mer makt. Moene mener det er behov for mer spredning av eierskap for å forhindre konsentrasjon av formue.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
15 dager siden
En rapport viser at ulikheten i Norge øker, med de rikeste som stadig øker sin formue. Sosiolog Maren Toft påpeker at Norge nærmer seg toppen i Europa når det gjelder formuesulikhet. Salget av luksusvarer som sportsbiler og båter har økt, noe som indikerer en større aksept for å vise frem rikdom. Kritikere mener avskaffelsen av arveavgiften bidrar til økt formueskonsentrasjon. Ulikhetsforsker Rolf Aaberge etterlyser en politisk debatt om hvor grensen for akseptabel ulikhet bør ligge, og mener en arveavgift burde vært forbedret istedenfor avviklet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
2 måneder siden
Den franske økonomen Gabriel Zucman oppfordrer Norge til å ta en lederrolle i innføringen av en global formuesskatt på to prosent for dollarmilliardærer. Han argumenterer for at de superrike betaler for lite skatt, noe som fører til økt ulikhet og reduserte skatteinntekter. Zucman påpeker den betydelige formuesveksten blant verdens dollarmilliardærer og foreslår at en slik skatt kan generere 250 milliarder dollar til blant annet klimafinansiering. Han oppfordrer Norge til å betinge markedsadgang med betaling av minimumsskatt, og selv om han forventer sterk motstand fra de superrike, tror han at demokratiske krefter vil seire for et globalt velferdsperspektiv.
3 måneder siden
En gruppe velstående personer i organisasjonen Patriotic Millionaires advarer om at Donald Trumps bånd til de superrike utgjør en trussel mot demokratiet og global stabilitet. En undersøkelse blant rike i G20-landene viser at mange anser superrikes innflytelse som en fare. Et åpent brev signert av 370 millionærer og milliardærer uttrykker bekymring for rikdomsekstremisme og superrikes makt over media og rettssystemer. De frykter at en ny Trump-periode vil forsterke økonomiske forskjeller, og peker på hans tidligere skattelettelser for de rike. Under Trumps innsettelse var flere av verdens rikeste til stede, noe som ifølge Abigail Disney synliggjorde den ekstreme ulikheten.
3 måneder siden
Verdens rikeste personer ble enda rikere i 2024, med Elon Musk i spissen. Hans formue økte med over 2.300 milliarder kroner, drevet av Tesla og SpaceX. Tesla-aksjen hadde en sterk avslutning på året, spesielt etter Donald Trumps valgseier. Jeff Bezos og Mark Zuckerberg opplevde også betydelig formuesvekst, mens Nvidia-aksjen steg kraftig. Bernard Arnault var et unntak, med en formuesreduksjon på 31,2 milliarder dollar på grunn av fall i LVMH-aksjen. Teknologiselskaper dominerte listen over de rikeste.
22 dager siden
Senator Bernie Sanders mener USA står overfor en moralsk og konstitusjonell krise, og at landet raskt beveger seg mot et oligarki der milliardærer styrer. Han uttrykker bekymring for Donald Trumps tanker om en tredje presidentperiode, og for milliardærenes økende innflytelse på politikken, og viser til Elon Musks rolle som rådgiver for presidenten. Sanders kaller dagens USA et «pseudo-demokrati» der rikfolk kan bruke millioner av dollar for å påvirke valg. Han har blitt en viktig stemme i anti-Trump-bevegelsen, og samler tusenvis på sine folkemøter.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i matvarepriser, spesielt for basisvarer som inngår i nødhjelpsposer til fattige. En slik pose, som kostet 277 kroner i 2022, har steget til 444 kroner i 2025. Økonomiprofessor Kalle Moene understreker at dette rammer de fattigste hardest, da de bruker en større andel av inntekten sin på mat. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson uttrykker bekymring for at politikere og eksperter ikke ser denne realiteten, og at fokuset på gjennomsnittstall skjuler de vanskeligstilte sin hverdag.
1 måned siden
Professor Bent Sofus Tranøy advarer mot «tollflasjon» i dagligvarekjedene, og mener de vil utnytte Trumps tollpolitikk til å øke prisene mer enn nødvendig. Han viser til at matprisene allerede har steget kraftig, og at den svake konkurransen i markedet gir kjedene mulighet til å øke prisene uten at kundene har reelle alternativer. Virke, som representerer de store dagligvarekjedene, avviser påstandene og viser til Konkurransetilsynets rapport som ikke fant støtte for at kjedene har utnyttet situasjonen til å øke sin lønnsomhet.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik advarer mot paralleller mellom Elon Musks politiske innflytelse i USA og rike nordmenns forsøk på å fjerne formuesskatten. Hun mener begge deler er forsøk på å sikre egen økonomisk vinning. Følsvik kritiserer også organisasjoner som skjuler sine bidragsytere, noe Aksjon for Norsk eierskap, som ikke oppgir sine medlemmer, gjør. De svarer at de har samme praksis som LO med lukkede medlemslister.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.