En uvanlig stille fredag på veiene i Østlandet før jul fikk Dagbladet til å undersøke hvor folk var. HR-ekspert Elin Ørjasæter mener årsaken er en kombinasjon av sykdom, julestri og hjemmekontor.
Hun argumenterer for at hjemmekontor bør utvides, da det gir fleksibilitet. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson påpeker at hjemmekontor skaper et klasseskille mellom de som kan jobbe hjemmefra og de som ikke kan det.
Begge understreker at fleksibiliteten hjemmekontor gir, kan føre til at noen ikke jobber 100 prosent. Ørjasæter innrømmer selv å multitaske med husarbeid under digitale møter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En debatt om hjemmekontor har blusset opp etter snøkaoset, som synliggjorde forskjellene mellom yrker som kan jobbe hjemmefra og de som må møte fysisk på jobb. Sykepleierforbundet reagerer sterkt på at helsepersonell må ofre fritid og overnatte på arbeidsplassen for å rekke vakt, og mener dette skaper et klasseskille. Arbeidsministeren anerkjenner utfordringen og er bekymret for et arbeidsliv der noen har stor fleksibilitet, mens andre ikke har det. En arbeidslivsforsker påpeker at manuelle yrker er viktige og må få økt status. Sykepleierforbundet etterlyser tiltak som beredskapsplaner, avtaler for overnatting på jobb og en langsiktig plan for helsesektoren.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den uvanlig lave trafikken etter nyttår, både på veiene og i kollektivtransporten. Dette skyldes at mange nordmenn har tatt hjemmekontor eller forlenget juleferien. En stikkprøve fra Statens vegvesen viser en betydelig nedgang i antall kjøretøy på E18 sammenlignet med en vanlig torsdag i desember. Vy melder også om roligere forhold enn normalt på togene. Flere bedrifter bekrefter at mange ansatte har tatt fri i romjulen og på inneklemte dager. Trafikken forventes å normalisere seg førstkommende mandag.
14 dager siden
Artikkelen undersøker hvordan fleksible arbeidsordninger tillater visse yrkesgrupper å forlenge påskeferien ved å jobbe eksternt, mens andre ikke har denne muligheten, noe som skaper et klasseskille i arbeidslivet. Teknologien muliggjør denne fleksibiliteten, og til tross for lange friperioder ser det ikke ut til å skade produktiviteten i norsk næringsliv. Mange antyder at de jobber selv om de tar fri.
4 dager siden
Reklamebyrået BrunchOslo innførte i 2023 fire dagers arbeidsuke med full lønn etter å ha permittert fredagen. Ansatte opplever mer energi, bedre balanse mellom jobb og fritid, og bedriften har blitt mer lønnsom. Flere norske bedrifter følger samme modell, ofte i samarbeid med 4 Day Week Global, som fremhever lavere sykefravær, bedre helse og økt jobblyst som fordeler. Professor Åsmund Hermansen ved OsloMet mener at særlig yrker med høy belastning kan ha samfunnsøkonomisk gevinst av redusert arbeidstid uten lønnskutt, blant annet ved redusert sykefravær og bedre rekruttering. Undersøkelser viser at mange allerede bruker fredager som fridag, noe som reduserer trafikk og press på kollektivtransport. Stine Wolff Helgesen oppfordrer flere bedrifter til å vurdere fire dagers uke for bedre trivsel og effektivitet.
3 måneder siden
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) advarer om at foreslåtte kutt i sykelønna kan koste arbeidstakere titusener av kroner. Uenighet om sykelønn har ført til brudd i forhandlingene om ny IA-avtale. Frp og Venstre har åpnet for endringer som karensdag og redusert kompensasjon, mens Høyre har fredet ordningen, men er en usikker garantist ifølge Brenna. Beregninger viser at endringene kan gi betydelige tap for den enkelte, spesielt ved langvarig sykdom. Brenna mener kutt vil ramme arbeidsfolk som ikke kan ha hjemmekontor hardest. Sykefraværet er på det høyeste nivået siden 2009, men Brenna mener det er for enkelt å skylde på sykelønnsordningen alene.
3 måneder siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson foreslår å innføre firedagers arbeidsuke eller andre former for redusert arbeidstid i helse- og velferdssektoren for å redusere sykefravær og øke rekrutteringen. Han mener dette kan føre til at flere jobber heltid og at yrkene blir mer attraktive. Arbeidsminister Tonje Brenna avviser forslaget og mener Norge trenger mer arbeidskraft, ikke mindre. Hun er åpen for at bedrifter tester ut ulike arbeidsordninger, men regjeringen vil ikke ta initiativ til å redusere arbeidstiden. Brenna mener at kortere arbeidstid vil føre til at Norge stopper opp, og at det er viktigere å jobbe med trivsel, nok kollegaer og gode arbeidstider.
2 måneder siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson ønsker å utvide egenmeldingsdager fra 3 til 16 for å redusere unødvendige legebesøk og frigjøre ressurser i helsevesenet. Høyre er uenig og frykter økt sykefravær, og mener Norge heller bør stramme inn på ordningen. Et ekspertutvalg ledet av Kjetil Telle foreslo også å utvide egenmeldingsdager for å avlaste fastlegene, men understreker at de ikke har undersøkt effekten på sykefraværet. Høyre mener fastlegene bør få betalt for å friskmelde pasienter. Forslaget skal behandles i Stortinget om en måneds tid.
3 måneder siden
Arbeidsgiverorganisasjoner reagerer på at meteorologer oppfordret til hjemmekontor på grunn av forventet snøvær. De mener det er arbeidsgivers ansvar å avgjøre dette, og ikke offentlige aktører som Meteorologisk institutt. NHO understreker at arbeidsgivers styringsrett er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv. Meteorologisk institutt er enig i at de ikke skal anbefale hjemmekontor, men at deres rolle er å varsle om forventede konsekvenser av været, slik at folk kan ta gode valg. De innrømmer at deres meteorologer kan ha uttalt seg om hjemmekontor i intervjuer, men at dette er en problemstilling de diskuterer internt.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler fordelingen av røde dager i de kommende årene, med fokus på 2025 som et gunstig år for fridager. Psykologspesialist Caroline Verdich fremhever viktigheten av disse dagene for mental helse og fellesskapsfølelse. Artikkelen viser til at 2025 gir mange muligheter for lange helger, mens 2026 og 2027 vil ha færre røde dager på hverdager. Spesielt 2027 nevnes som et utfordrende år med flere sammenfallende helligdager og helgeplasserte julehelligdager. Det advares mot at færre fridager kan føre til økt stress og dårligere helse, og viktigheten av å planlegge og balansere jobb og fritid understrekes.