Artikkelen undersøker hvordan fleksible arbeidsordninger tillater visse yrkesgrupper å forlenge påskeferien ved å jobbe eksternt, mens andre ikke har denne muligheten, noe som skaper et klasseskille i arbeidslivet.
Teknologien muliggjør denne fleksibiliteten, og til tross for lange friperioder ser det ikke ut til å skade produktiviteten i norsk næringsliv.
Mange antyder at de jobber selv om de tar fri.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En uvanlig stille fredag på veiene i Østlandet før jul fikk Dagbladet til å undersøke hvor folk var. HR-ekspert Elin Ørjasæter mener årsaken er en kombinasjon av sykdom, julestri og hjemmekontor. Hun argumenterer for at hjemmekontor bør utvides, da det gir fleksibilitet. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson påpeker at hjemmekontor skaper et klasseskille mellom de som kan jobbe hjemmefra og de som ikke kan det. Begge understreker at fleksibiliteten hjemmekontor gir, kan føre til at noen ikke jobber 100 prosent. Ørjasæter innrømmer selv å multitaske med husarbeid under digitale møter.
3 måneder siden
En debatt om hjemmekontor har blusset opp etter snøkaoset, som synliggjorde forskjellene mellom yrker som kan jobbe hjemmefra og de som må møte fysisk på jobb. Sykepleierforbundet reagerer sterkt på at helsepersonell må ofre fritid og overnatte på arbeidsplassen for å rekke vakt, og mener dette skaper et klasseskille. Arbeidsministeren anerkjenner utfordringen og er bekymret for et arbeidsliv der noen har stor fleksibilitet, mens andre ikke har det. En arbeidslivsforsker påpeker at manuelle yrker er viktige og må få økt status. Sykepleierforbundet etterlyser tiltak som beredskapsplaner, avtaler for overnatting på jobb og en langsiktig plan for helsesektoren.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot kontortvang og fremhever fordelene ved hybridarbeid. Ny forskning viser at hybridarbeidere er like produktive, mer lojale og opplever bedre balanse mellom jobb og fritid. Selv om hjemmekontor kan føre til ensomhet, kan dette motvirkes med tillitsbaserte retningslinjer og koordinert tilstedeværelse i team. Artikkelen konkluderer med at hybridarbeid er en fremtidsrettet modell som norske ledere bør omfavne, basert på forskning og tillit.
3 måneder siden
En artikkel i Nettavisen sammenligner arbeidslivet i USA og Europa, og konkluderer med at amerikanere generelt jobber mer, tar mindre fri og er mer produktive. I USA er ikke sykelønn lovpålagt, og mange må jobbe selv om de er syke. Artikkelen fremhever også at amerikanere er mer målrettet og karrierefokuserte. En økonomiprofessor mener at større fleksibilitet, mindre byråkrati og økt arbeidsmobilitet kan bidra til å øke produktiviteten i Europa. Hun peker også på at Norge kan utnytte Brexit ved å tiltrekke seg selskaper som vil flytte ut av Storbritannia, og at den svake kronekursen kan gjøre Norge billigere for serviceselskaper.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den potensielle konflikten rundt sykelønnsordningen i Norge. LO reagerte sterkt på at NHO forsøkte å forhandle med andre arbeidstakerorganisasjoner om en ny IA-avtale, da LO ønsker å beholde full lønn under sykdom. Et eventuelt sykelønnskutt vil ramme lavtlønte LO-medlemmer hardest, da høytlønte ofte har tariffavtaler som sikrer full lønn. Dette skaper en urettferdig situasjon der de som trenger sykelønnen mest, risikerer lønnskutt. Forfatteren mener at en endring i sykelønnsordningen kan føre til streik fra LO og at en slik endring vil øke ulikhetene i samfunnet. Han foreslår en differensiert ordning som tar hensyn til inntekt.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om høy lønn, fleksibilitet, medbestemmelse og en god balanse mellom jobb og fritid. Unge arbeidstakere er mindre lojale og bytter jobb raskt hvis forventningene ikke innfris. Emilie Stordalen fra Strawberry understreker at bedrifter må tilpasse seg for å tiltrekke og beholde denne generasjonen, som snart vil utgjøre en stor del av arbeidsstyrken. Strawberry har innført tiltak som fokus på mental helse, likestilling og digitale verktøy for å møte de unges behov. Artikkelen konkluderer med at de unges krav kan føre til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for alle generasjoner.
12 dager siden
Artikkelen tar for seg hvorfor vi har fri i påsken, uavhengig om man tror på Gud eller ikke. For mange nordmenn er påsken kjærkomne feriedager som kan nytes på ulike måter, enten det er på kafé, i kirken, på hytta eller på jobb. Selv om de fleste ikke feirer påsken primært på grunn av det kristne budskapet, er helligdagene fortsatt fridager for alle.